Du er her: Fiskeridirektoratet / Fiske og fangst / Aktuelt / Erstatter skade og tap av redskap


Erstatter skade og tap av redskap

– Flere henvendelser til Fiskeridirektoratet den senere tid kan tyde på at Erstatningsordningen for norske fiskere ikke er godt nok kjent blant fiskere. Det til tross for at ordningen i sin nåværende form har eksistert siden 1990.

Garnopprydding. Foto: © Fiskeridirektoratet
Trålere opplever å få oljefat i trålen sin (Foto: © Fiskeridirektoratet)

Dette sier rådgiver Jarle Kolle ved Utviklingsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Gjennom Erstatningsordningen for norske fiskere kan fiskere søke om erstatning for skade på, eller tap av redskap som skyldes forurensning og avfall eller innretninger fra petroleumsvirksomheten. Fiskere kan også søke om kompensasjon for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrot som ikke stammer fra oljevirksomheten.

Erstatningsordningen består av tre ulike ordninger:

1. Kompensasjon for tapte fiskefelt. Kravene for å få erstatning i ordningen er satt forholdsvis høyt, noe som gjør at denne ordningen ikke blir bruk. Erstatningsnemden har i løpet av 16 år behandlet en søknad om erstatning for tapte fiskefelt.

2. Erstatning for skade på eller tap av redskap som skyldes forurensning, avfall eller skadevoldende innretninger etter petroleumsloven.

– Denne delen av ordningen er mest brukt. Antall saker gikk imidlertid betydelig ned de første årene etter at ordningen trådte i kraft. Årsakene til dette kan være mange, men forhold som at kravene til bevis er satt noe høyere enn det som var tilfelle i den midlertidige erstatningsordningen som opphørte i 1990, kan være en av årsakene, sier Kolle.

– I tillegg kan bedre navigasjons- og plotteutstyr, endret fiskemønster, færre fartøy og bedre og sterkere trålredskaper være årsak til nedgang i antall saker. I dag ser det ut som at antall saker til nemnda har stabilisert seg, og utbetalingene ligger i størrelsesorden opp mot 2 millioner NOK per år, sier Kolle.

3. Kompensasjon for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomheten.

– Denne ordningen gir fiskerne muligheter til å søke kompensasjon for tapt fangsttid dersom en får gjenstander (skrot) med opp i redskapen. Ordningen er ment å skulle motivere fiskerne til å bringe opptatte gjenstander med til land og bragt til offentlig fyllplass. Hvert år får erstatningsnemnda inn mellom 10 og 20 slike saker, forteller Kolle.

I all hovedsak er det trålere som søker om erstatning.

Eget skjema
Krav om erstatning skal fremmes på eget fastsatt skjema som sendes via et av Fiskeridirektoratets regionkontor.

Fakta

Innkomne erstatningskrav til de ulike erstatningsordningene blir behandlet av nemnder med medlemmer som er oppnevnt i Statsråd for to år om gangen.

Krav som følge av beslagleggelse av fiskefelt behandles av nemnd bestående av en representant fra Fiskeridirektoratet, en representant fra Oljedirektoratet og en leder som fyller kvalifikasjonskravene til dommer. Erstatningsansvarlig: Staten

Krav som følge av forurensning og avfall og skadevoldende innretninger behandles av en nemnd bestående av en representant for fiskeriorganisasjonene, en representant for selskaper med tillatelse og leder som fyller kvalifikasjonskravene til dommer. Erstatningsansvarlig: Operatørselskapene

Krav som følge av tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrot som ikke stammer fra oljevirksomheten behandles av en nemnd bestående av en representant for fiskeriorganisasjonene, en representant fra Fiskeridirektoratet og leder som fyller kvalifikasjonskravene til dommer. Erstatningsansvarlig: Staten

Vedtak som er fattet av en av ovennevnte nemnder kan påklages til en felles klagenemnd bestående av en representant for henholdsvis Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, fiskeriorganisasjonene og selskaper med tillatelse etter petroleumsloven, og leder som fyller kravene til dommer.