– Ta utkastproblematikken på alvor

FRISKE MIDLER: Mye er gjort med eksisterende virkemidler, men hvis vi virkelig skal få ytterligere forbedringer, trengs det først og fremst en økt satsing i form av friske midler.

Utkastkommisjonen får skryt av fiskeridirektør Peter Gullestad for å ha gjort en grundig og omfattende jobb på kort tid.

– De skal ha ros for beskrivelsen av problemstillingen og av mulige årsaker og konsekvenser.

Gullestad setter også pris på at fiskeriministeren så raskt etter at temaet ble belyst i mediene, satte ned en kommisjon for å få belyst problematikken rundt utkast.

– Men nå er det viktig at de konkrete forslagene fra kommisjonen gjennomgås og utredes før de eventuelt iverksettes. De fleste forslagene til tiltak er strengt tatt ikke nye, men like fullt er det viktig at de igjen settes på dagsorden.

Trenger friske midler
Ifølge fiskeridirektøren har målet om et bedre beskatningsmønster for fiskebestandene vært en prioritert oppgave for fiskeriforvaltningen de siste 20 årene. Denne satsingen har gitt gode resultater, selv om det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial.

– Mye er gjort med eksisterende virkemidler, men hvis vi virkelig skal få ytterligere forbedringer, trengs det først og fremst en økt satsing i form av friske midler.

– En kompliserende faktor, som også er ressurskrevende, er at de fleste bestandene våre forvaltes sammen med Russland og EU-landene. Det er og vil fortsatt være behov for harmonisering av regelverket og et tettere samarbeid med disse landene, også på kontrollområdet, sier Gullestad.

Han peker på at Riksrevisjonen i sin undersøkelse av fiskeriforvaltningen bemerker hvor små ressurser fiskeriforvaltningen har sammenlignet med andre forvaltningsområder. Og dette til tross for at fiskeri og havbruk vil være Norges hovedressurs når olje- og gassforekomstene en gang blir uttømt.

Må erkjenne problemet
En del aktører i næringen har reagert på at utkastkommisjonen bruker et konkret tall fra rapporten til to forskere ved Havforskningsinstituttet, for å anslå verdien av den fisken som blir kastet på havet.

– Jeg mener det er en avsporing å henge seg opp i dette ene konkrete tallet. På det stadiet vi er i dag forholder vi oss til anslag. Det er jo også noe som blir påpekt i utkastrapporten; mengden fisk som blir kastet over bord er i dag en ukjent størrelse, noe som forøvrig er en av hovedkildene til usikkerhet i havforskernes bestandsestimater, sier Gullestad.

For å bidra til en positiv og framtidsrettet utvikling i fiskerinæringen, mener fiskeridirektøren at første steg er å erkjenne at utkast foregår, og at problemet er større enn vi kan leve med.

– Først når vi har erkjent dette, kan vi få en konstruktiv dialog om hvilke tiltak som bør settes i verk, eller hvordan vi kan styrke de vi allerede har. Å ta utkastproblematikken på alvor er nødvendig av flere hensyn, og vi snakker her om en vinn-vinn-situasjon for alle.

Lønnsomhet og ansvar
Dess mer nøyaktige tall forskerne opererer med, jo bedre blir beregningene av bestandenes størrelse og hvilken fangst de er i stand til å tåle.

– På bakgrunn av dette får vi bedre kvoteråd, som igjen kan gi en bedre regulering av fiskeriene. Dette vil komme fiskerinæringen til gode, fordi reguleringene blir mer stabile og det derfor blir lettere å drive langsiktig planlegging, sier Gullestad.

Men han påpeker at det ikke bare er i forhold til forskningen, forvaltningen og fiskerinæringen en har et ansvar for å ta utkastproblematikken på alvor.

– Vi har også et økonomisk og moralsk ansvar overfor samfunnet. Fiskerne er gitt eksklusive rettigheter til å høste av våre felles ressurser. Derfor har også samfunnet behov for, og rett til, kunnskap om næringen og måten den drives på. Utkast fører over tid til at fiskerinæringen og derigjennom samfunnet tjener mindre penger på en felles ressurs enn det kunne ha gjort hvis ressursen ble forvaltet optimalt.

Vil bedre omdømmet
Fiskeridirektøren mener det også er viktig å fremheve den etiske siden ved utkast.

– Utkast er sløsing med ressurser og dermed uforståelig og uakseptabelt for folk flest. Dette er en særlig viktig problemstilling i disse dager, ettersom markedene og forbrukerne fokuserer stadig sterkere på miljøspørsmål og i større grad enn før krever dokumentasjon på for eksempel bærekraftig forvaltning, kvalitet og opprinnelse.

Mange aktører i fiskerinæringen tar disse temaene alvorlig, og det arbeides på flere hold med å styrke omdømmet til næringen. Som eksempler kan nevnes arbeidet med å få miljømerket flere norske fiskebestander og at det jobbes med retningslinjer for ansvarlig fiske.

– I dette perspektivet må det være uklokt å gå i skyttergraven og benekte at utkast representerer et problem også for norske fartøy, sier Gullestad.

Overkapasitet i flåten
Fiskeridirektøren mener at problemet med utkast dessuten er knyttet til overkapasiteten i fiskeflåten.

– Selv om utkast også ville ha foregått i en kapasitetstilpasset situasjon, ville det nok skjedd i vesentlig mindre grad enn i dag.

Problemet med overkapasitet blir trukket fram i Riksrevisjonens undersøkelse av fiskeriforvaltningen, der de særlig peker på at overkapasitet «gir et økonomisk tap fordi de faste kapitalutgiftene blir høyere enn det som er nødvendig for å fiske opp den kvoten som er tildelt».

Som en konsekvens av overkapasiteten er de viktigste fiskeriene i Norge lukket og underlagt kvotereguleringer. Det maksimale kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy er dermed fastlagt, og fiskerens inntekt avhenger av hvilken pris han oppnår for fangsten. Prisen fastsettes på bakgrunn av art, produkttype, størrelse, kvalitet og etterspørsel.

– Det økonomiske presset på fisker om å skvise ut flest mulig kroner per kilo kvote er høyt. Utkast av småfisk og fisk av dårlig kvalitet må da være fristende ettersom det er kvoter og ikke fartøyenes fangstkapasitet som er den begrensende faktoren.

– Faglig sett er det bred enighet om at hvis verdiskapingen i fiskeriene skal kunne økes, er det behov for en kraftig kapasitetsreduksjon i både kyst- og havfiskeflåten, sier Gullestad.

Les også:

Rapport fra kommisjonen for tiltak mot utkast av fisk (271,59 kB)

• Fiskeridirektøren talte til EU: Roste norsk innsats mot fiskedød (Fiskets Gang 22. april 2003)