Русский
EnglishFiskeripolitikk er miljøpolitikk
Fiskeripolitikk er blitt miljøpolitikk og viktige rammebetingelser for fiskerinæringen bestemmes i økende grad i internasjonale miljøfora. Skal Norge ha en framtidsrettet fiskeriforvaltning og kontroll over egne ressurser, er det viktig at vi er aktive der betingelsene settes.
En kan spørre seg hvorfor det er nødvendig at norsk fiskeriforvaltning skal bruke mer ressurser på de internasjonale miljøprosessene. Seniorrådgiver ved Utviklingsseksjonen i Fiskeridirektoratet, Egil Lekven, gir et tredelt svaret:
– For det første setter disse foraene rammebetingelser for forvaltningen av det marine miljøet og av de levende marine ressursene. Dette har direkte konsekvenser for utformingen av norsk forvaltningspolitikk og dermed lønnsomheten i norsk fiskerinæring.
– For det andre har Norge råderett over veldig store havområder og verdier. Det er derfor rimelig at vi tar et aktivt ansvar for utviklingen av marin politikk ikke bare nasjonalt, men også på regionalt og globalt nivå.
– For det tredje er det lettere å oppnå det en ønsker ved tidlig å ta initiativ og dermed lede prosessen i riktig retning. Erfaringen viser at selv små land som Norge kan få stor innflytelse ved å fremme faglig godt funderte forslag og være aktiv. Det er derfor viktig at norsk fiskeriforvaltning har en kontinuerlig og god dialog med nasjonale og internasjonale forskermiljøene både innen tradisjonell fiskeriforvaltning og havmiljøforvaltning.
Mangelfull kunnskap
Kjernen i en økosystembasert forvaltning av de marine ressursene, er å sikre at høstingen skjer på en måte som ivaretar økosystemets struktur, virkemåte og produksjon. Og det er viktig å huske at mennesket er en del av økosystemet.
– For å kunne gjennomføre dette må vi kjenne til hvordan økosystemet fungerer og konsekvensene av menneskenes handlinger. Når det gjelder det marine økosystemet er vår kunnskap fremdeles mangelfull, sier Lekven.
Målsettingen om en helhetlig forvaltning krever altså at det etableres mål for den tilstanden vi ønsker at økosystemene skal være i, såkalte miljøkvalitetsmål. Disse målene vil være det sentrale verktøyet for økosystembasert forvaltning.
Pilotprosjekt i Nordsjøen
Sammen med Nederland leder Norge arbeidet i OSPAR (The Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic). Der arbeides det for å utvikle kriterier og metoder for å fastsette marine miljøkvalitetsmål.
– Det er satt i gang et pilotprosjekt for Nordsjøen der ti kvalitetsmål skal prøves ut. Dette arbeidet skal etter hvert også brukes som innspill til EUs marine politikk, forteller Lekven.
Må bli mer offensive
Norge ligger nokså langt fremme når det gjelder økosystembasert forvaltning. Havmiljømeldingen fra 2002 er basert på denne tilnærmingen, og metoden blir integrert i den kommende havressursloven og i arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet.
– Dessuten er tanken om balanse mellom sosiale, økonomiske, miljømessige og politiske interesser allerede innbakt i den norske fiskeriforvaltningen. Men vi har kanskje ikke vært bevisste nok og fortalt om de metodene som ligger til grunn for det arbeidet vi gjør, sier Lekven.
Han mener det er viktig at de prosessene som foregår i miljøsektoren integreres og blir en del av den ordinære fiskeriforvaltningen.
– Det må i praksis ikke finnes hindringer mellom miljøarbeidet i fiskeriforvaltningen og det daglige arbeidet med tradisjonell fiskeriforvaltning.