Fiskeridirektoratets retningslinjer til regionene for bruk av reaksjonsforskriften

1. Innledning
2.0. Bruk av forhåndsvarsel
2.1. Generelt
2.2. Hovedregelen – plikt til å sende forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16
2.2.1. Frist for uttalelse er normalt 14 dager
2.2.2. Formkrav til varselet
2.3. Unntak fra hovedregelen om at forhåndsvarsel skal sendes
2.3.1. Pålegg ”på stedet”
2.4. Særlig om forhåndsvarsel som sendes ved overtredelse av biomasse
3.0. Bruk av vedtak
3.1. Generelt
3.2. Særlig om vedtak ved vedvarende biomasseovertredelse
3.3. Særlig om bruk av tvangsmulkt
4.0. Regionen skal reagere så raskt som mulig på overtredelser
4.1. Generelt
5.0. Behandling av anmodninger om utsatt iverksettelse av vedtak
5.1. Generelt
5.2. Frist for fremsettelse av anmodninger
5.3. Behandling av anmodninger om utsatt iverksetting
5.4. Når avgjørelsen skal begrunnes
5.5. Den ansvarlige har ikke klagerett på avslag
6.0. Situasjoner med èn eller flere overtredelser og bruk av reaksjoner på disse
6.1. Generelt
6.2. Hovedregel: som èn overtredelse regnes vansligvis brudd på èn paragraf
6.2.1. Unntak fra hovedregelen
6.3. Bruk av ulike reaksjoner på èn overtredelse
6.3.1. Bruk av både pålegg og tvangsmulkt
6.3.2. Bruk av iverksetting av tiltak sammen med eller etter at andre reaksjoner er prøvd
6.3.3. Bruk av overtredelsesgebyr, pålegg og tvangsmulkt samtidig på en vedvarende overtredelse
6.4. Hovedregel: ved flere overtredelser ilegges èn reaksjon per overtredelse
6.4.1. Unntak: ”ås slå sammen” flere overtredelser når reaksjoner vurderes
6.4.1.1. Eksempler på konsumering fordi overtredelsene utløses av samme forhold
6.4.1.2. Eksempler på konsumering fordi overtredelsene er nært beslektet
7.0. Tvangsmulkt etter §§ 4,5 og 6
7.1. Generelt
7.2. Særlig om bruk av dagmulkt
7.3. Særlig om bruk av engangsmulkt
7.4. Oppfølging av vedtak om tvangsmulkt
8.0. Iverksetting av tiltak for den ansvarliges regning etter § 8
8.1. Generelt
9.0. Solidaransvar ved tvangsmulkt og iverksetting av tiltak på den ansvarliges regning
9.1. Generelt
9.2. Ved overtredelse av regler som det gjelder solidaransvar for, må vedtaket rettes mot alle
9.3. Solidaransvar gjelder ikke ved bruk av overtredelsesgebyr
10.0. Bruk av overtrdelsesgebyr etter § 9
10.1. Generelt
11.0. Utmåling av overtredelsesgebyr ved overskridelse av lovlig biomasse etter § 10
11.1. Generelt
11.2. Bruk av forhåndsvarsel og vedtak ved overtredelse av biomassen
12.0. Utmåling av overtredelsesgebyr ved andre overtredelser etter § 11
12.1. Generelt
13.0. Valg mellom overtredelsesgebyr og anmeldelse (straff)
13.1. Generelt
13.2. Valg mellom overtredelsesgebyr og anmeldelse
13.3. Når anmeldelse skal vurderes
13.3.1. Ved overtredelse av lovlig biomasse på 780 tonn eller mer
13.3.2. Ved overtredelse av bestemmelser som tidligere har medført straff
14.0. Om bruk av overtredelsesgebyr for overtredelser tilbake i tid
14.1. Generelt
14.2. Hensyn i vurderingen

1. Innledning

Dette erstatter brev fra fiskeridirektoratet til regionene av 03. 04. 2007. Instruksen datert 12.06.07 om å ikke ilegge overtredelsesgebyr for overskridelse av biomasse som har funnet sted i juni 2007 eller før, gjelder i tillegg til disse retningslinjene.

Retningslinjen inneholder tema som ikke er direkte behandlet i reaksjonsforskriften, men som er relevant for bruken av reaksjoner. Videre inneholder denne retningslinjen anbefalinger i forhold til hvilke reaksjoner fiskeridirektoratets regionkontor kan anvende og når anmeldelse kan være aktuelt. Det er videre gitt nærmere retningslinjer for saksbehandlingen. Fiskeridirektoratet sentralt har utarbeidet standardbrev som også innebærer retningslinjer for bruken av reaksjoner.

Det er vist til retningslinjen i merknadene der det er viktig å påpeke sammenhenger for å øke forståelsen.

2.0 Bruk av forhåndsvarsel

2.1. Generelt
Forhåndsvarsel skal sendes parten før vedtak fattes.

Forhåndsvarselet skal gi parten anledning til å gi uttalelse i saken før vedtak treffes og slik ivareta sine interesser. Partens uttalelse kan også bidra til å opplyse sakens faktum før vedtak treffes. Forhåndsvarselet gjør det også mulig for parten å innrette seg etter vedtaket.

Akvakulturloven har ingen særregel om forhåndsvarsling. Forvaltningsloven § 16 gjelder dermed når vedtak treffes med hjemmel i eller i medhold av akvakulturloven.

Det vises til standardmal for forhåndsvarsel som skal brukes, oversendt ved brev datert 24.08.07.

2.2 hovedregelen - plikt til å sende forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16
Hovedregelen er at det er en plikt til å varsle før vedtak treffes, med mindre parten ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken.

2.2.1 frist for uttalelse er normalt 14 dager
Frist for uttalelse er i standardbrevet satt til 14 dager.

Dersom regionene i enkelttilfeller vil gi en lengre eller kortere frist for uttalelse, kan de gjøre det. I vurderingen av om det skal gis en annen frist enn 14 dager, kan det ses hen til sakens karakter, om saken haster, hvor lang tid parten trenger for å områ seg på og hvor lang tid det tar for varselet å komme frem til parten.

2.2.2 formkrav til varselet
Varselet skal som hovedregel være skriftlig, jf. § 16, 2. Ledd 2. Punkt. Det kan gis per e-post (elektronisk form) på to betingelser. Mottaker må uttrykkelig ha godtatt varsel på e-post og må ha oppgitt hvilken adresse varselet skal sendes til. Varsles det per e-post, må regionen sørge for at varselet journalføres i websak.

Varselet kan også gis muntlig, dersom det er særlig byrdefullt å gi det skriftlig. Muntlig varsel kan komme i stedet for skriftlig varsel der hvor varselet ellers helt ville måtte utelates.

2.3 unntak fra hovedregelen om at forhåndsvarsel skal sendes
Det kan fattes vedtak uten forutgående forhåndsvarsling. Dette kan være aktuelt i forhold til pålegg og iverksetting av tiltak på den ansvarliges regning. Det skal ikke fattes vedtak om overtredelsesgebyr uten at det først har vært sendt forhåndsvarsel. Forhåndsvarsel kan imidlertid unnlates, blant annet dersom slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres. Dersom den ansvarlige ikke er kjent, kan det ikke varsles.

Hjemmel for å fatte vedtak uten forutgående forhåndsvarsel finnes i forvaltningsloven § 16, 3. Ledd, som har tre alternativ.

2.3.1 pålegg ”på stedet”
Pålegg om å rette et ulovlig forhold ”på stedet” kan i unntakstilfeller være aktuelt ved kontroll av akvakulturvirksomheter.

Dersom det gis skriftlig pålegg på stedet, uten forutgående forhåndsvarsel, skal det tas inn i pålegget at det skal etterkommes innen en bestemt angitt frist, eventuelt straks, jf. Reaksjonsforskriften § 3, siste pkt. Ved vurdering av hvilken frist som settes, skal det legges vekt på at det skal rettes så snart som overhodet mulig.

Det kan sammen med pålegg på stedet fattes vedtak om tvangsmulkt. Dersom det skal rettes straks, skal tvangsmulkten begynne å løpe neste dag. Dersom det er fastsatt at det skal rettes innen en angitt dag, skal det fastsettes at tvangsmulkten begynner å løpe dagen etter at fristen går ut, jf. Merknadene til § 4 og omtalen av fristberegningen ved vedtak om pålegg og tvangsmulkt.

Hjemmel for ikke å sende forhåndsvarsel vil i disse tilfellene være forvaltningsloven § 16, 3. Ledd, bokstav a første alternativ som lyder: ”forhåndsvarsling kan unnlates dersom slik varsling ikke er praktisk mulig.” Eksempler på tilfeller hvor varsling ikke er praktisk mulig vil kunne være situasjoner hvor det er påkrevd med øyeblikkelig inngripen. For eksempel for å hindre forurensning. Stort arbeidspress er ikke en grunn til å la være å sende forhåndsvarsel.

Pålegg på stedet skal som hovedregel være skriftlig. Standardmaler bør benyttes så langt det er mulig når det gis pålegg på stedet. Muntlig pålegg på stedet uten forutgående forhåndsvarsling kan gis dersom det av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt å gjøre det skriftlig, jf. Forvaltningsloven § 23.

Dersom det gis muntlig pålegg, skal det snarest mulig også utformes skriftlig og ettersendes den ansvarlige uten unødig opphold, helst samme dag.

2.4 særlig om forhåndsvarsel som sendes ved overtredelse av biomasse.
Det vises til standardbrev for forhåndsvarsel som skal benyttes.

3.0 bruk av vedtak

3.1 generelt
Det vises til standardbrev for de mest vanlige vedtakene som fattes etter reaksjonsforskriften.

3.2 særlig om vedtak ved vedvarende biomasseovertredelse
Dersom det er en vedvarende overtredelse av biomassen, kan pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ilegges. Disse tre reaksjonene skal da inntas i samme brev, jf. Standardmal for vedtak. For øvrig vises til punkt 6.3 og 12.2.

3.3 særlig om bruk av tvangsmulkt
Vedtak om tvangsmulkt kan aldri fastsettes før vedtak om pålegg, jf § 4 annet ledd.

Det kan tenkes tilfeller der pålegg er blitt gitt uten samtidig vedtak om tvangsmulkt og bestemmelsen åpner da opp for etterfølgende vedtak om tvangsmulkt.

4.0 regionen skal reagere så raskt som mulig på overtredelser.

4.1 generelt
Forhåndsvarsel sendes så snart som mulig etter at en overtredelse er oppdaget. Regionene skal ikke passivt sitte og vente på at en overtredelse er rettet slik at lovlig tilstand er gjenoppstått, eller på at overtredelsen skal øke i omfang.

Når saken er ferdig utredet, bør regionene reagere på overtredelser når de mener saken er tilstrekkelig opplyst, forutsatt at prioriteringen av regionale ressurser tillater det.

5.0 behandling av anmodninger om utsatt iverksettelse av vedtak

5.1 generelt
Den ansvarlige etter et vedtak kan alltid anmode om at vedtaket gis utsatt iverksettelse, slik at det ikke iverksettes iht. Vedtaket, men på et senere tidspunkt.

Hjemmel for å fremsette en slik anmodning er forvaltningsloven § 42. Slik anmodning vil i praksis ofte gjelde vedtak om pålegg og den fristen som der er gitt for å rette opp et ulovlig forhold.

5.2 frist for fremsettelse av anmodninger
Den ansvarlige må fremsette en eventuell anmoding før klagefristen er ute eller klagen er endelig behandlet.

Det kan gis utsatt iverksettelse frem til rettskraftig dom foreligger.

Fiskeridirektoratets regioner kan ikke beslutte utsatt iverksettelse etter at klagevedtak er truffet.

5.3 behandling av anmodninger om utsatt iverksetting
Fiskeridirektoratets regioner plikter å avgjøre slike anmodninger snarest mulig.

Om iverksettelsen av vedtak skal utsettes, må avgjøres etter en konkret vurdering.

I vurderingen bør det tas hensyn til fristen som er satt for å etterkomme pålegget og betydningen av at fristen overholdes. Det kan tas hensyn til om sakens art krever at iverksettelse av vedtak utsettes for å gi klageretten relevans. For eksempel når det gjelder pålegg om å gi opplysninger forutsetter forvaltningsloven § 14 at klage gis oppsettende virkning. Det bør også ses på partens reelle begrunnelse og behov for utsatt iverksettelse av vedtaket. Det kan også være et moment at gjennomføringen av vedtaket er irreversibelt.

Dersom den ansvarlige ønsker utsatt iverksetting bare fordi han ikke vil at dagmulkten skal påløpe, vil dette ikke være tilstrekkelig for å innvilge utsatt iverksetting. Begrunnelsen for dette er bl.a. At fiskeridirektoratet alltid vil ha mulighet å frafalle påløpt tvangsmulkt dersom vilkårene for det er tilstede, jf. § 7 reduksjon og frafall av tvangsmulkt.

Dersom vedtak om pålegg gis oppsettende virkning, vil dette automatisk påvirke starttidspunktet for en eventuell dagmulkt. Det betyr at så lenge vedtak om pålegg ikke iverksettes, løper ikke dagmulkten.

Vedtak om overtredelsesgebyr alene innebærer plikt til å betale en pengesum, og ikke i seg selv en handleplikt/retteplikt. I de tilfellene det søkes om utsatt iverksettelse, innebærer dette derfor søknad om å utsette fristen for betaling. Fiskeridirektoratets regionkontor har anledning til å gi utsatt iverksettelse. Om det skal gis utsatt iverksettelse må vurderes konkret på bakgrunn av forholdene i den enkelte sak. Dersom det er anmodet om utsatt iverksettelse i klage og beløpet er særlig stort, kan det i visse tilfeller være grunnlag for å gi utsatt iverksettelse til klagen er avgjort. Dersom det ikke gis utsatt iverksettelse, vil kravet likevel ikke bli tvangsinnkrevd før klagen er avgjort. Det kan også søkes fiskeridirektoratet sentralt om betalingsutsettelse. Den som innfrir kravet, kan gjøre dette med forbehold om tilbakebetaling dersom det senere blir avklart at det rettslige grunnlaget for kravet manglet.

For øvrig vises til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd, og inkassoloven § 17 annet ledd.

5.4 når avgjørelsen skal begrunnes
Avslag på slik anmodning skal alltid begrunnes. Begrunnelsen skal gis samtidig med avslaget og skal være skriftlig. Dersom anmodningen tas til følge kreves det imidlertid ingen begrunnelse.

5.5 den ansvarlige har ikke klagerett på avslag
Avgjørelser i saker om anmodinger om utsatt iverksetting er ikke enkeltvedtak og avgjørelsen kan derfor ikke påklages.

6.0 situasjoner med en eller flere overtredelser og bruk av reaksjoner på disse

6.1 generelt
I punkt 6.2 behandles hva som er en overtredelse og som det derfor skal reageres på.

Når det er fastlagt hva som er overtredelsen etter 6.2, er spørsmålet om den eller de overtredelsene som konstateres skal medføre én eller flere forskjellige reaksjoner. Dette tas opp i pkt. 6.3 og 6.4.

Under pkt. 6.3 behandles bruk av ulike reaksjoner på én overtredelse. Punkt 6.4 tar for seg de tilfellene der det foreligger flere overtredelser, og behandler mulighetene for ”å slå sammen” flere overtredelser når reaksjoner skal brukes.

6.2 hovedregel: som én overtredelse regnes vanligvis brudd på én paragraf
Eksempel på hovedregelen kan være at overtredelse av akvakulturdriftsforskriften § 7 om beredskapsplan anses normalt som én overtredelse, selv om det foreligger én eller flere mangler ved beredskapsplanen. Ved pålegg om retting må alle manglene i § 7 som gjelder fiskeridirektoratets ansvarsområde av bestemmelsen rettes for at pålegget skal være oppfylt.

Dersom det i tillegg foreligger overtredelse av akvakulturdriftsforskriften § 8 om plassering, merking og fortøyning av installasjon, anses dette som en annen overtredelse.

6.2.1 unntak fra hovedregelen
Unntak fra utgangspunktet om at brudd på én paragraf regnes som én overtredelse kan forekomme, f eks hvis én paragraf inneholder mange ulike bestemmelser eller paragrafen regulerer svært ulike forhold eller ivaretar ulike formål. Eksempel på en bestemmelse som inneholder mange ulike bestemmelser er ik- akvakulturforskriften § 5. Her vil én overtredelse kunne være brudd på ett nummer i § 5, 2. Ledd nr. 1-7.

Eksempel på ulike formål vil kunne være de formål som mattilsynet skal ivareta og de formål fiskeridirektoratet skal ivareta. Mattilsynet kan f eks fatte vedtak om en egen, selvstendig tvangsmulkt for mangler etter akvakulturdriftsforskriften § 7 som omfatter deres del av bestemmelsen. Dette fordi disse reglene har andre formål og hjemlet i en annen lov.

Det vises også til merknadene til reaksjonsforskriften § 10, andre ledd om overtredelse av selskaps- og lokalitetsbiomasse.

6.3 bruk av ulike reaksjoner på én overtredelse
Det teoretiske utgangspunktet er at det brukes bare én reaksjon på en overtredelse.

6.3.1 bruk av både pålegg og tvangsmulkt
Frem til i dag har regionene i de aller fleste tilfellene benyttet to reaksjoner på samme overtredelse, nemlig pålegg og tvangsmulkt.

6.3.2 bruk av iverksetting av tiltak sammen med eller etter at andre reaksjoner er prøvd
Iverksetting av tiltak på den ansvarliges regning kan ilegges sammen med andre reaksjoner, fortrinnsvis etter de andre reaksjonene.

6.3.3 bruk av overtredelsesgebyr, pålegg og tvangsmulkt samtidig på en vedvarende overtredelse
Overtredelsesgebyr, pålegg og tvangsmulkt kan ilegges for en vedvarende overtredelse.

Et eksempel kan være ved vedvarende biomasseovertredelse. Det regnes som en vedvarende/fortsatt overtredelse så lenge ikke biomassen er kommet innenfor den tillatte biomassen. Det presiseres at det tas utgangspunkt i biomassetallene slik disse blir innrapportert, dvs. Biomassen slik den er den siste dato i måneden, jf. Merknadene til akvakulturdriftsforskriften § 44.

Se også punkt 3.2 og punkt 12.2.

6.4 hovedregel: ved flere overtredelser ilegges én reaksjon per overtredelse
Hovedregelen er at det eksempelvis foreligger både overtredelse av akvakulturdriftsforskriften § 7 om beredskapsplan og av § 8 om plassering, merking og fortøyning av installasjon, skal det ilegges to reaksjoner, eventuelt to sett med reaksjoner, jf. Punkt 6.3.

6.4.1. Unntak: ”å slå sammen” flere overtredelser når reaksjoner vurderes
Det kan ved ileggelse av flere reaksjoner i enkelte tilfeller trekkes paralleller til strafferetten. Der er det vanligste prinsippet straffeskjerping ved flere lovbrudd. Det går ut på at straffen fastsettes samlet for flere overtredelser, men at den vanlige strafferammen for én overtredelse forhøyes i større eller mindre grad.

Den klare motsetningen er kumulasjonsprinsippet som går ut på at det blir fastsatt en særskilt straff for hver enkelt overtredelse og at disse så blir summert. Dette prinsippet er forlatt i dagens strafferett, men er hovedregelen etter reaksjonsforskriften, jf. Punkt 6.4, og da slik at det gis ett vedtak per overtredelse. At kumulasjonsprinsippet gjelder innenfor forvaltningsretten kan forklares med at dette er administrative reaksjoner og således noe annet enn straff. Særlig tvangsmulkt fraviker sterkt fra straff.

Et tredje prinsipp innenfor strafferetten er absorbsjonsprinsippet, som går ut på at det bare er straffen for den alvorligste forbrytelsen som anvendes, de mindre forbrytelsene blir oppslukt av denne.

Ved flere overtredelser kan det derfor unntaksvis etter reaksjonsforskriften være aktuelt å la den primære overtredelsen konsumere en eller flere mindre overtredelser. Velges en slik fremgangsmåte, er realiteten at den ansvarlige ofte blir gitt en rabatt, fordi flere reaksjoner samlet sett ville ha utgjort et høyere beløp, jf. Absorbsjonsprinsippet. For at rabatten ikke skal bli for stor, bør forvaltningen vurdere å bruke det faktum at det foreligger flere overtredelser som et skjerpende moment i utmålingen av overtredelsesgebyret og/eller tvangsmulkten. Det vises til ovennevnte straffeskjerpelsesprinsipp. Det er da viktig at bakgrunnen for skjerpelsen fremgår av vedtaket og det må foreligge hjemmel for det i reaksjonsforskriften, se merknadene til §§ 5 og 11.

Når det gjelder grunnlag for å fravike hovedregelen i punkt 6.4, må forvaltningen bruke skjønn, men det presiseres at muligheten til å slå sammen flere overtredelser skal være snever. Under er det gitt eksempler på tilfeller hvor det kan være grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen. Eksemplene er ikke uttømmende. Eksemplene er samlet i to undergrupper: tilfeller der overtredelsene utløses av samme forhold, og tilfeller der flere overtredelser er nær beslektet. Dette er sentrale vurderingstema for når det er aktuelt med unntak fra hovedregelen om én reaksjon per overtredelse.

Denne vurderingen er kun aktuell i forhold til de overtredelsene forvaltningen hadde kunnskap om på vedtakstidspunktet for reaksjonen(e). Senere overtredelser eller senere kunnskap om andre overtredelser medfører ikke at det oppstår grunnlag for å vurdere slik sammenslåing.

6.4.1.1 eksempler på konsumering fordi overtredelsene utløses av samme forhold
Det kan være gode grunner for å la dagens prinsipper fra strafferetten komme til anvendelse, nemlig primært et straffeskjerpelsesprinsipp hvis det er hjemmel i reaksjonsforskriften, jf. Merknadene til §§ 5 og 11. Subsidiært kan det anvendes et absorbsjonsprinsipp.

Ett eksempel er at den samme unnlatelsen medfører både brudd på akvakulturdriftsforskriften § 5 om forsvarlig drift og § 37 om rømming mv, f eks manglende tilsyn ved risikooperasjoner. Da vil det være naturlig å ilegge èn reaksjon, men at denne blir skjerpet.

Et annet eksempel vil være brudd på reglene om manglende risikokartlegging, jf. Ik- akvakultur § 5, 2. Ledd nr. 5 og akvakulturdriftsforskriften §37 annet ledd.. Dersom oppdretter ikke har vurdert sannsynlighet for og konsekvens av rømming ved for eksempel ordinær drift og spesielle arbeidshandlinger og utarbeidet planer for å reduseres risikoen, vil det foreligge overtredelse av både akvakulturdriftsforskriften § 37 annet ledd og ik- akvakultur § 5, 2 ledd nr. 5. Samme unnlatelse medfører her brudd på to bestemmelser. Ved hjemling av avviket, må det vises til ik- akvakultur § 5. 2 ledd nr. 5 og akvakulturdriftforskriften § 37 annet ledd. Men det vil være naturlig å regne brudd på disse to bestemmelsene som én overtredelse, ved å la ik- akvakultur § 5, 2. Ledd nr. 5 omfatte akvakulturdriftsforskriften § 37 annet. Ledd om krav til risikokartlegging for rømming.

6.4.1.2 eksempler på konsumering fordi overtredelsene er nært beslektet
En sammenslåing til én reaksjon kan være aktuelt dersom flere overtredelser er nært beslektet. Hva som er nært beslektet må være gjenstand for en konkret vurdering. F.eks. Vil formålet med bestemmelsene og det nærmere innholdet være relevant i vurderingen. Gjelder vurderingen hvorvidt det skal gis ett eller to pålegg, bør det også vurderes hvorvidt retting av det ene pålegget kan få positiv innvirkning på rettingen av det andre.

Eksempel på nært beslektede plikter er journalføring og rapportering på produksjonsenhetsnivå, jf. Akvakulturdriftsforskriften §§ 42 og 44.. Mangler det f eks opplysninger om fôrforbruk i journalen, vil det være nært beslektet med manglende rapportering av disse opplysningene. Det vises til at systemet er lagt opp slik at opplysningene som skal innrapporteres er de samme opplysningene som skal journalføres, men slik at det journalføres flere opplysninger enn det rapporteres.

Det presiseres at biomasseovertredelser på flere lokaliteter ikke kan anses som nært beslektet. Dette fordi retting vil fordre selvstendige handlinger for hver lokalitet fra den ansvarliges side, blant annet fordi fisken på de ulike lokalitetene ikke er den samme. Det skal i disse tilfellene derfor alltid gis like mange reaksjoner som overskridelser uten rabatt.

7.0 tvangsmulkt etter §§ 4, 5 og § 6

7.1 generelt
Tvangsmulkt kan etter reaksjonsforskriften § 4 første ledd ikke fastsettes på forhånd før det ulovlige er inntrådt.

7.2 særlig om bruk av dagmulkt
Det kan alltid brukes dagmulkt når det er brudd på regler og forholdet ikke er rettet, jf reaksjonsforskriften § 5 første ledd.

7.3 særlig om bruk av engangsmulkt
Engangsmulkt vil ofte være aktuelt når det haster med å få gjennomført pålegget slik at en dagmulkt etter § 5, som kan løpe over lengre tid, ikke regnes som et egnet oppfyllelsespress. Selv om det kan haste, skal saksbehandlingsreglene også følges her. Det er i disse tilfellene særlig viktig at fastsettelse av frist for å etterkomme pålegget blir fastsatt etter en konkret vurdering. For den ansvarlige må det objektivt sett være mulig å rette det ulovlige forholdet innen den fristen som settes i pålegget.

7.4. Oppfølging av vedtak om tvangsmulkt
Det vises til standardbrevene, samt brev om rutiner ved innkreving datert 09.08.2007 (06/10094). Hvorvidt det foreligger umulighet, jf reaksjonsforskriften § 4 femte ledd, bør senest vurderes og tas stilling til før regionene sender anmodning om innkreving av tvangsmulkten til kh. Dersom det konstateres umulighet, skal perioden det var umulig å etterkomme pålegget trekkes fra ved beregning av tvangsmulkten.

8.0 iverksetting av tiltak for den ansvarliges regning etter § 8

8.1 generelt
Etter akvakulturloven § 29 første ledd må fristen for å etterkomme et pålegg være utløpt for at tiltak om retting kan iverksettes. Etter § 29 annet ledd kan tilsynsmyndigheten iverksette tiltaket straks, men bare dersom dette er nødvendig eller det foreligger andre særlige grunner. Disse begrensningene fremgår ikke eksplisitt av forskriftsteksten i reaksjonsforskriften § 8. Dette innebærer at bestemmelsen i forskriften ikke kan leses isolert.

Det er ikke utarbeidet standardbrev for vedtak etter denne bestemmelsen. Se for øvrig merknadene til bestemmelsen.

9.0 solidaransvar ved tvangsmulkt og iverksetting av tiltak på den ansvarliges regning

9.1 generelt
Solidaransvar innebærer at to eller flere debitorer sammen er ansvarlige for hele gjelden. Kreditor kan velge hvem av de ansvarlige han vil kreve betaling av. Det er opp til den av de ansvarlige som må betale å kreve regress fra de andre som hefter solidarisk med ham.

Det er fastsatt solidaransvar for overskridelser av lokalitetsbiomassen i akvakulturdriftsforskriften § 47 femte ledd ved samdrift og samlokalisering, for overskridelse av felles biomassetak for konsern i akvakulturdriftsforskriften § 48 femte ledd og ved overtredelser av akvakulturloven ved samdrift jf. Akvakulturdriftsforskriften § 49.

9.2 ved overtredelse av regler som det gjelder solidaransvar for, må vedtaket rettes mot alle
Dersom det er flere ansvarlige som omfattes av ett vedtak om tvangsmulkt/iverksetting, må vedtaket rettes mot alle. Det fremgår for disse tilfellene av akvakulturloven §§ 28 og 29 at flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt eller iverksetting av tiltak på den ansvarliges regning hefter solidarisk for beløpet.

At det er flere ansvarlige for kravet om å betale tvangsmulkt eller for kostnaden ved iverksettingen av et tiltaket, må fremgå av vedtaket. Det bør videre fremgå at de hefter solidarisk for de nevnte reaksjoner.

9.3 solidaransvar gjelder ikke ved bruk av overtredelsesgebyr
Det er ikke hjemmel for å ilegge solidaransvar ved bruk av overtredelsesgebyr, jf. Akvakulturloven § 30. Dette fordi det skal foretas en skyldvurdering av den enkelte ansvarlige. Er det flere som har gjort seg skyldig i en overtredelse som utløser overtredelsesgebyr, skal det ilegges ett overtredelsesgebyr per ansvarlig. Det innebærer at det skal skrives ett konkret forhåndsvarsel og vedtak per ansvarlig.

10.0 bruk av overtredelsesgebyr etter § 9

10.1 generelt
Overtredelsesgebyr er en ny reaksjon for fiskeriforvaltningen, og den er i hovedsak tenkt brukt på avsluttede tilfeller hvor det foreligger skyld fra utøvers side. I praksis vil det være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr for de alvorlige overtredelsene. Straff kan brukes på mer alvorlige overtredelser. Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for det aktuelle faktum, for at vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr skal anses å foreligge.

Det betyr ikke at man skal slutte å anmelde saker, men det kan tenkes saker hvor man tidligere kun hadde anmeldelse som alternativ nå vil kunne bli vurdert sanksjonert med overtredelsesgebyr.

Sammenlignet med hjemmelen i akvakulturloven er forskriftens bestemmelser om overtredelsesgebyr innskrenket. Dette innebærer at fiskeridirektoratets regionkontor etter denne forskriften er delegert myndighet til å bruke overtredelsesgebyr ved brudd på de konkrete bestemmelsene som er angitt i forskriftens §§ 10 og 11. Samtidig viser § 2 annet ledd at fiskeri- og kystdepartementet og fiskeridirektoratets muligheter for bruk av overtredelsesgebyr ikke er uttømmende regulert gjennom §§ 10 og 11 i denne forskriften. Overtredelsesgebyr etter lovens § 30 kan benyttes for overtredelse av andre bestemmelser enn de som er uttrykkelig nevnt i §§ 10 og 11.

11.0 utmåling av overtredelsesgebyr ved overskridelse av lovlig biomasse etter § 10

11.1 generelt
Hovedreglen er at overtredelsesgebyr brukes sammen med pålegg og tvangsmulkt dersom overskridelsen ikke er avsluttet på det tidspunktet biomasseoverskridelsen oppdages.

Utgangspunktet er at det for en vedvarende biomasseovertredelse ilegges et overtredelsesgebyr for den del av overtredelsen som på vedtakstidspunktet ligger tilbake i tid. Pålegg og tvangsmulkt ilegges for den del av overtredelsen som foreligger for øyeblikket. Pålegg og tvangsmulkt skal således virke frem i tid.

Det er ikke verdien på tidspunktet hvor overtredelsen oppdages eller verdien på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn, men verdien på overtredelsestidspunktet. Se merknadene til § 10 første ledd om hva som er overtredelsestidspunktet i denne sammenheng.

Dersom fiskeridirektoratet ikke har fastsatt verdi for den aktuell fiskearten, må fiskeridirektoratet fastsette verdien før regionkontoret kan ilegge overtredelsesgebyr.

For øvrig vises det til punkt 3.2 og 6.3.

11.2 bruk av forhåndsvarsel og vedtak ved overtredelse av biomassen
Det henvises til standardmaler for forhåndsvarsel og for vedtak som er laget og som skal brukes, oversendt ved brev datert 24.08.07.

Hovedregelen for utmåling av overtredelsesgebyr ved biomasseoverskridelser står i § 10, og det er denne utmålingen som skal brukes ved forhåndsvarsling og derfor normalt også ved fastsettelsen av vedtaket. For biomasseoverskridelser på lokalitet er det relevant å vurdere å fatte vedtak etter § 11 isteden (jf pkt.12), dersom oppdretter har fått innvilget tillatelse til utvidelse av biomasse før vedtak fattes. Dette fordi miljøhensyn ikke er krenket.

Overskridelse av biomasse ansees, gjennom sammenhengen mellom § 9 og den egne utmålingsbestemmelsen i § 10, normalt for en alvorlig overtredelse. Ettersom overtredelsesgebyr er aktuelt å ilegge for de mer alvorlige overtredelser, jf merknadene til § 9, kan det i enkelte tilfeller likevel være aktuelt å vurdere om pålegg og tvangsmulkt alene vil være en mer adekvat reaksjon. Så lenge overtredelsesgebyr er en relativt ny reaksjon, bør de mest alvorlige biomasseovertredelsene prioriteres.

12.0 utmåling av overtredelsesgebyr ved andre overtredelser etter § 11

12.1 generelt
Valg av utmålingsalternativ i § 11 (1, 3, 6 10 eller inntil 15 g) skal begrunnes i vedtaket, jf standardbrev. Se for øvrig merknadene.

Når det gjelder utmåling av overtredelsesgebyr etter laksetildelingsforskriftens § 29 eller tildelingsforskriften for andre arter § 4, skal regionene ikke ilegge overtredelsesgebyr for ulovlig leie/bruk av lokalitet etter denne bestemmelsen. Dette vil eventuelt være brudd på utleieforbudet i akvakulturloven § 19 tredje ledd, og på denne måten ”spise opp” brudd på lokalitetsbestemmelsene. Dette skal behandles av fiskeridirektoratet sentralt. For regionene er det dermed brudd på lokalitetsbestemmelsene - uriktig plassering - i forhold til rette innehaver som kan være aktuelt å utmåle etter § 11.

13.0 valg mellom overtredelsesgebyr og anmeldelse (straff)

13.1 generelt
Straff er en strengere reaksjon enn overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr kan brukes for avsluttede lovbrudd der skyldkravet er oppfylt. Straff kan brukes på mer alvorlige overtredelser. Overtredelsesgebyr og anmeldelse (straff) skal ikke brukes på samme overtredelse pga. forbudet mot dobbeltstraff i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (emk).

13.2 valg mellom overtredelsesgebyr og anmeldelse
Anmeldelse bør begrenses til de mer alvorlige eller gjentatte overtredelser, der en drar klar nytte av straffens allmennpreventive eller individualpreventive effekt.

Regionkontorene har myndighet til å anmelde alle typer saker. Overtredelsesgebyr kan kun ilegges ved brudd på de bestemmelser som er nevnt i reaksjonsforskriften §§ 10 og 11. I mange tilfeller vil det være et valg om det skal reageres med administrative sanksjoner eller om saken skal anmeldes.

Med unntak for overtredelse som nevnt i punkt 13.3.1 og 13. 3.2, avgjør regionene selv om anmeldelse kan eller bør vurderes. Om en overtredelse er så alvorlig at den bør anmeldes, beror på en konkret vurdering.

13.3 når anmeldelse skal vurderes:

13.3.1 ved overtredelse av lovlig biomasse på 780 tonn eller mer
Ved overskridelse av lovlig biomasse på lokalitetsnivå, selskapsnivå eller konsernnivå på 780 tonn eller mer skal regionene alltid vurdere anmeldelse.

Dersom slike overtredelser ikke anmeldes, skal det anvendes overtredelsesgebyr dersom vilkårene for det er oppfylt. Vedtak om overtredelsesgebyr i slike saker skal sendes i kopi til kh.

13.3.2 ved overtredelse av bestemmelser som tidligere har medført straff
Når det oppdages typer av overtredelser som tidligere har vært anmeldt og som har medført straff (fra påtalemyndigheten eller domstolene), må regionkontoret vurdere anmeldelse.

For øvrig vises det til kyst- og havbruksavdelingens ”retningslinjer for anmeldelse av overtredelse av lov av 17. Juni 2005 nr 79 (akvakulturloven)”.

14.0 om bruk av overtredelsesgebyr for overtredelser tilbake i tid

14.1 generelt
Utgangspunktet i punkt 4.0. Er at det skal reageres så raskt som mulig på overtredelser. Når en overtredelse er oppdaget og fiskeridirektoratet har innhentet tilstrekkelig med opplysninger for å kunne vurdere hvorvidt overtredelsesgebyr kan ilegges, skal det besluttes hvorvidt det skal reageres eller ikke.

Dersom en overtredelse av ulike grunner blir oppdaget lenge etter at den er opphørt, kan det være hensyn som taler for at regionene ikke bør prioritere å fatte vedtak om overtredelsesgebyr. Dette kan gjelde selv om overtredelsen strengt tatt var alvorlig og i forhold til likebehandling ellers, burde vært reagert på med overtredelsesgebyr.

14.2. Hensyn i vurderingen
Dersom det har gått lang tid fra overtredelsen var avsluttet, kan det være vanskelig å fremskaffe det korrekte faktagrunnlaget slik at faren for uriktige vedtak kan øke. Ressursbruken knyttet til saksbehandlingen kan bli stor. De preventive hensynene gjør seg heller ikke gjeldende med samme styrke som kort tid etter overtredelsen. For vurdering av hensynenes styrke, kan det også være et moment å se hen til alvorligheten av overtredelsen.

Dersom en overtredelse ble avsluttet for mer enn to år tilbake, skal det som hovedregel ikke reageres med overtredelsesgebyr. Begrunnelsen er prioritering av oppgaver. En overtredelse som ble avsluttet for mer enn 2 år siden, vil kunne være vanskelig å fremskaffe opplysninger, både mht faktum og skyld, og vil derfor kunne ta forholdsmessig mye ressurser. Det kan imidlertid forekomme tilfeller av særlig alvorlig karakter som en likevel bør behandle selv om den er eldre enn to år. Et hensyn her kan være at den ansvarlige kan bebreides for at det har gått så lang tid, f.eks. Ved bevisst å ha holdt tilbake opplysninger.

Dersom det er gått lenger tid enn tre år etter at det ulovlige forholdet opphørte, bør det ikke reageres med overtredelsesgebyr.

Overtredelsen er avsluttet når den har opphørt helt. Dersom overtredelsen er en unnlatelse, vil den være avsluttet når den ansvarlige har handlet iht plikten. Forhåndsvarsel fra fiskerimyndighetenes side vil avbryte denne ”fristen”.