Du er her: Fiskeridirektoratet / Akvakultur / Aktuelt / Vil begrense bruken av noen avlusingsmidler


Vil begrense bruken av noen avlusingsmidler

Fiskeridirektoratet ønsker å redusere bruken av lusemidler med kitinhemmere og inviterer derfor aktuelle fôrprodusenter til møte for å diskutere hvordan bruken kan begrenses.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at bruken av preparat for avlusing av laks økte betydelig fra 2011 til 2012. Det var størst økning av kitinsyntesehemmerne teflubenzuron og diflubenzuron.

– Dette er lovlige legemidler, men har egenskaper som kan være uheldig for miljøet. Undersøkelser som er gjort gir derfor grunn til å være på vakt. Vi ønsker å møte fôrprodusentene for å se om det er mulig å redusere bruken av disse stoffene og diskutere hvilke krav vi kan sette til bruken av dem, sier seksjonssjef Henrik Hareide i Fiskeridirektoratet.

Ny kunnskap
Undersøkelser gjort av Nasjonalt Institutt For Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) og Havforskningsinstituttet viser at lusemiddelet teflubenzuron finnes i bunnsediment 16 uker etter behandling, og videre økt dødelighet på hummeryngel som blir utsatt for langtidseksponering av stoffet.

Også Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har gjennomført undersøkelser ved bruk av lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron, som viste spor av disse stoffene i skalldyr seks måneder etter bruk.

Oppdrettsanlegg. Foto: © Firda Sjøfarmer AS
Fiskeridirektoratet vil samle relevante myndigheter for å diskutere håndteringen av de aktuelle avlusingsmidlene

Dilemma
Kitinhemmere som teflu- og diflubenzuron hindrer dannelsen av stoffet kitin i insekter og krepsdyr slik at skallskiftet blokkeres. Brukt på lakselus fører dette til at parasitten dør ved første skallskifte etter behandling.

– Dette illustrerer dilemmaet ved bruken av slike stoffer. På den ene siden medfører bruken av fôr tilsatt kitinhemmere en potensielt økt dødelighet for skalldyr i umiddelbar nærhet av oppdrettsanlegg. På den andre siden begrenser bruken et betydelig verre luseproblem enn vi ellers kunne hatt, sier Hareide.

Aktsomhet
Et av temaene som Fiskeridirektoratet ønsker å diskutere med fôrprodusentene er hvordan vi kan få til en effektiv kontroll av bruken med bakgrunn i kravet til aktsomhet som preparatene er merket med:

  • Behandling med kitinhemmere bør ikke gjentas før tidligst etter 12 uker på grunn av akkumulering og lang halveringstid i miljøet.
  • Begrensninger i behandlingshyppighet og svært restriktiv bruk i månedene juni til august.
  • Ved bruk av preparatet i anlegg der bestanden av hummer og krabbe utgjør en vesentlig del av det marine miljøet nær anlegget, må effekten på skallskiftet hos krepsdyr tas med i vurderingen av behandlingsprinsipp og preparatvalg.

Fiskeridirektoratet vil også invitere andre relevante myndigheter til en arbeidsgruppe som skal se på håndteringen av dilemmaet disse lusemidlene representerer og diskutere mulige tiltak.

For nærmere informasjon, kontakt:
Seksjonssjef Henrik Hareide, telefon 971 47 978
eller
kommunikasjonssjef Olav Lekve, telefon 958 33 470