Rapport om lokalitetsstruktur i blåskjellnæringen

Blåskjellnæringens lokalitetsstruktur er en medvirkende årsak til at blåskjellnæringen ikke er lønnsom. På mange av områdene hvor det dyrkes blåskjell i dag, opplever næringen blant annet store problemer med opphoping av algetoksiner i blåskjellene. Dette gjør skjellene uspiselige, og de kan derfor ikke høstes for salg.

Antall produksjonsområder er et nøkkeltall for hvor store kostnader som påligger næringen og myndighetene. Arbeidsgruppen fremhever at ved å kutte ned antall produksjonsområder og samle næringen i klynger, vil man kunne få positive synergieffekter som stordriftsfordeler, bedre samarbeid, større høstevinduer og bedre muligheter for salg.

Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til kriterier som kan bidra til god lokalisering av blåskjellanlegg. I tillegg drøftes tre alternative antall produksjonsområder i rapporten.

Antall produksjonsområder bør kuttes, viser ny rapport om blåskjellnæringen.

Den 1. september 2009 nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å peke på utfordringer ved dagens struktur i blåskjellnæringen. Arbeidsgruppens mandat var å lage en skisse for en framtidig robust lokalitetsstruktur som kan danne grunnlaget for en økonomisk bærekraftig blåskjellnæring. En fremtidig lokalitetsstruktur bør imøtekomme hensynene til effektiv utnyttelse av sjøarealer, i tillegg til at den bør være kostnadseffektiv for næringen å drive og for det offentlige å føre tilsyn og kontroll med.

Rapporten vil være et relevant innspill i departementets videre arbeid med arealbruk i oppdrettsnæringen generelt.

Arbeidsgruppen ble sammensatt av representanter fra blåskjellnæringen, myndighetene og forskningsmiljø. Fra Fiskeridirektoratet har Gyda Lorås deltatt.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport til departementet 14. desember 2010.

Hele rapporten kan lastes ned på Fiskeri- og kystdepartementets nettsider .