Overtredelsesgebyr og overskridelse av maksimal tillatt biomasse (MTB)

Vekk med belte og bukseseler i 2005
Fra og med 1. januar 2005 ble volumbegrensingen (konsesjonsvolumet) avskaffet. Før dette tidspunktet var oppdrett begrenset både av oppdrettsvolum og biomasse, i tillegg hadde lakseoppdretterne en fôrkvote. Regelverket ble forenklet slik at det gjenstod bare én bestemmelse som avgrenset selve tillatelsen.

Dette var en biomassebegrensing som sa at det ikke kunne holdes mer enn 65 tonn fisk til enhver tid per 1000 m3 konsesjonsvolum. Dermed ble en standard konsesjon på 12 000 m3 konvertert til 780 tonn MTB med noen unntak, i første rekke av konsesjoner i Troms og Finnmark som etter departementets vurdering fikk en grense på 900 tonn MTB.

(Foto: © Eksportutvalget for fisk)

Samtidig ble lokalitetene avgrenset med samme størrelse (MTB), og særlovsmyndighetene begynte å gi sine tillatelser uttrykt i MTB (utslippstillatelse, tillatelse etter hensyn til fiskehelse mv). Forenklingen forutsatte at oppdretterne respekterer regelverket.

Den økonomiske gevinsten av regelbrudd er stor. For oppdrett av laks og regnbueørret kreves det månedlig egenrapportering som myndighetene kan kontrollere i ettertid. Dersom det er saklig tvil om at «selvangivelsen» er feil, kan Fiskeridirektoratets regionkontor iverksette ulike former for kontroll, herunder gjøre vedtak om oppveiing for oppdretters regning og risiko.

I 2005 ble også fôrkvotene avskaffet, en arbeidskrevende begrensing som næringen i sin tid ba Staten om å innføre. Dermed ga regelverket en grunnleggende avgrensing av akvakulturkonsesjonen, og avgrensingene på lokalitet ble enklere å styre etter fordi alt ble holdt i samme ”valuta” – MTB.

Konstruksjonen ble biologisk sett mer fornuftig, og kom etter et omfattende utvalgsarbeid som norske oppdrettere deltok i og siden stilte seg bak (MTB: Nytt system for produksjonsregulering og avgrensing av matfiskoppdrett. Utredning avgitt til fiskeridirektøren 15 august 2002).

Norske oppdrettere fikk med dette et langt større ansvar for selv å regulere utbudet til markedet. Dette var et klart ønske fra næringen, og overgangen ga norske lakseoppdrettere en oppside på nærmere 30 prosent produksjonsvekst i etablerte tillatelser. Dette er en oppside som næringen langt på vei har realisert ved inngangen til 2008.

Men det er fortsatt uutnyttet kapasitet igjen i næringen, norske oppdrettere har etter Fiskeridirektoratets beregninger ca 75 000 tonn uutnyttet biomasse igjen før en når en gjennomsnittlig utnyttelse på 75 prosent av tildelt MTB for laks på 745 000 tonn.

Slik sett er det grunn til å understreke at biomasseregelen som gir 780 tonn MTB per standard tillatelse eksisterte før 2005, at alle norske oppdrettere fikk en betydelig forenkling og at lakseoppdretterne fikk anledning til en vesentlig produksjonsvekst ved inngangen til 2005. Det er fortsatt vekstmuligheter igjen i allerede tildelte tillatelser.

Ny lov ga fiskeriforvaltningen endret fokus og nye verktøy
Den nye akvakulturloven trådte i kraft 01 januar 2006 og representerte i en vesentlig endring i fokus; fra hvem som eier til hvordan det drives. Fiskeridirektoratet skulle ikke lenger godkjenne overføring av tillatelser, dette ble nå bare meldepliktig til Brønnøysundregistrene.

Blant annet fikk miljø og forholdet til andre areal- og brukerinteresser en sentral plass i loven, men også lovens kapittel om reaksjoner ved overtredelse fikk vesentlige endringer. Det ble innført overtredelsesgebyr (Akvakulturlovens §30), en reaksjon som kan ilegges for uaktsomme og forsettelige overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.

Overtredelsegebyret er en administrativ sanksjon som har visse likhetstrekk ved straff, og skal virke avskrekkende i forhold til framtidige overtredelser. Gebyret er likevel ikke å regne som straff, og ilegges ikke av politi eller domstol.

Departementet forutsatte at det etter at loven ble vedtatt skulle fastsettes en forskrift med nærmere retningslinjer for utmålingen, dette for å sikre en overordnet styring og samordning. I forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 61, 2004-2005) understrekes det at «gebyret i hvert fall bør settes så høyt....at det ikke vil lønne seg økonomisk å overtre vedtaket. Antatt gevinst av det ulovlige forhold må derfor bringes på det rene og tillegges vekt ved fastsettelsen. Et overtredelsesgebyr vil i mange tilfelle i realiteten også fungere som en inndragningsbestemmelse. Det kan også tas hensyn til hvilke kostnader behandlingen av saken og de undersøkelser som har vært nødvendige i den forbindelse, har påført det offentlige».

Overtredelsesgebyr for å sikre miljø og rettferdighet
Lovbestemmelsen trådte altså i kraft 1. januar 2006, men først 23. januar 2007 sendte departementet ut forslag til forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven. Forvaltningen forventet at tilstrekkelig mange enkeltoppdrettere vil kunne nærme seg sin MTB-grense høsten 2007, og det var derfor viktig at sanksjonsmulighetene var på plass til dette tidspunkt.

Her foreslås det som loven at det er overtredelser av mer alvorlig karakter som skal ilegges overtredelsesgebyr, og da av Fiskeridirektoratets regionkontor. Overtredelser av bestemmelser man som oftest ser er i forbindelse med rømming samt biomasseovertredelser.

Biomasseoverskridelser kan oppstå ved at tillatelsens grenser eller den enkelte lokalitetsgodkjenning overskrides. Når tillatelsens grenser overskrides, enten for den enkelte tillatelse eller for et biomassetak, vil oppdretter få en økonomisk fordel i forhold til andre oppdrettere.

Overskrides lokalitetsgodkjenningen, representerer dette ikke bare et brudd på godkjenningen fra Fiskeridirektoratet, men også utslippstillatelsen gitt av Fylkesmannen og Mattilsynets godkjenning etter Matloven.

For biomasseoverskridelser spesielt foreslås utmålingen basert på antall overskredne kg multiplisert med en verdi fastsatt av Fiskeridirektoratet. Verdien skal ta utgangspunkt i gjeldende salgsverdi. I gjeldende forskrift (vedtatt 29. mars og endret 12. april 2007) pålegges Fiskeridirektoratet å fastsette denne verdien for en måned av gangen, basert på brutto salgspris for den aktuelle art.

Denne verdien finner en ved å gå til Fiskeridirektoratets nettside for biomasse.

Dersom overtredelsen er spesielt stor, vil Fiskeridirektoratet anmelde saken og be om straff i tillegg til inndragning tilsvarende overtredelsesgebyret. Gjeldende forskrift, merknader og retningslinjer for direktoratets reaksjoner finner en på

Fiskeridirektoratets side om akvakulturregelverk.

Fiskeridirektoratets bruk av overtredelsesgebyr skal sikre at det ikke lønner seg å bryte regelverket. Før den nye reaksjonsforskriften ble innført, var forvaltningens reaksjonsmuligheter langt mindre.

Dette førte i praksis til at den reaksjon en kunne forvente seg før sommeren 2007 rent økonomisk representerte en langt mindre utgift enn den fortjeneste som regelbruddet ga. Således virket ikke reaksjonen avskrekkende.

Nå er overtredelsen beregnet ved at den har fått et klart preg av inndragning, og det gis ikke fratrekk for de utgifter en har hatt til å begå overtredelsen. Det er samtidig grunn til å understreke at forvaltningen vil bruke overtredelsesgebyr når faktum og skyld er klarlagt. For å sikre dette får oppdretter et forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr når forvaltningen mener å ha oppdaget for høy biomasse.

Etter å ha vurdert tilbakemeldingen fra oppdretter, fatter regionkontoret vedtak i saken. Oppdretter kan påklage vedtaket, og Fiskeridirektoratet sentralt behandler klagen etter innstilling fra regionkontoret. Når klagevedtaket foreligger, har oppdretter anledning til å saksøke Staten for å få klarlagt gyldighetene av vedtaket.

De første overtredelsesgebyrsakene (MTB) er basert på oppdretters egeninnmelding (månedsrapporter). Men forvaltningen vil også ha muligheter for å avsløre dersom noen bevisst feilrapporterer for å unngå reaksjoner. Slik feilrapportering vil kunne betegnes som dokumentfalsk, noe som forvaltningen vil se særs alvorlig på.