Du er her: Fiskeridirektoratet / Akvakultur / Aktuelt / Undersøker norske vannforekomster


EUS RAMMEDIREKTIV FOR VANN:

Undersøker norske vannforekomster

Fire arbeidsgrupper jobber for å få oversikt over hvilke norske vannforekomster som trolig har, eller ikke har, «god status». Målet er at alle innsjøer, elver, grunnvann, fjorder og havområder, ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen, skal oppnå «god status» innen 2015.

Fjordlandskap. Foto: © Eksportutvalget for fisk
OMFATTENDE ARBEID: Norge har hele 244 000 innsjøer, 2650 kilometer med kystlinje og 57 000 kilometer strandlinje. (Foto: © Eksportutvalget for fisk)

Prosjektene er en del av arbeidet med å innføre EUs rammedirektiv for vann i Norge. Det første som nå skal gjøres er å karakterisere vannforekomstene.

–Vårt mål er å avgrense og beskrive vannforekomstene, for så å dele dem i to hovedgrupper – de som sannsynligvis ikke når miljømålet og de som trolig når det. Dessuten skal vi registrere de vannforekomstene som er svært endret, og som ikke kan føres tilbake til naturlig tilstand. I løpet av høsten skal vi altså ha på plass grunnlaget for det videre arbeidet med overvåking og tiltaksprogrammer, forteller Runar Hartvigsen, som er prosjektleder for arbeidet i Nord-Norge og regiondirektør for Fiskeridirektoratet region Finnmark.

Omfattende oppgave
Å karakterisere vannforekomstene er et omfattende arbeid og byr på spesielle utfordringer. I Norge har vi mange innsjøer, hele 244 000. Vi har 2650 kilometer med kystlinje, og 57 000 kilometer strandlinje, inklusiv øyer og fjorder. Dessuten har vi mange vannforekomster som er lite påvirket, samtidig som vannkraft og reguleringer er et aktuelt tema som opptar mange.

– For å oppnå en fornuftig og god gjennomføring av arbeidet, har sentrale myndigheter bestemt at vi i første omgang skal starte arbeidet i åtte vassdrag. I Nord-Norge starter vi med Altaelva inkludert Altafjorden og Tårstadvassdraget inkludert Ofotfjorden. I løpet av 2004 skal nedbørsfelt i hele landet være karakterisert, sier Hartvigsen.

Arbeidet er inndelt i fire landsdeler, Øst-, Vest-, Midt- og Nord-Norge. To vannområder per landsdel skal undersøkes i høst. Arbeidet er inndelt slik:

  • Østlandet: Haldenvassdraget med Iddefjorden/Singlefjorden og Numedalslågen med Larviksfjorden/Viksfjorden.
  • Vestlandet: Orrevassdraget med Jærens rev (mellom Vigrestad og Sola) og Årdalsvassdraget (Utla) med Årdalsfjorden.
  • Midt-Norge: Orkla med Orkdalsfjorden (ut til Geita Langørjan) og Hitra, småvassdrag med kystområdene rundt (avgrenset mot Smøla, Frøya, Fastlandet, Lauvøye og Ørlandet).
  • Nord-Norge: Altaelva inkludert Altafjorden (hovedfjorden) og Tårstadvassdraget inkludert Ofotfjorden (hovedfjorden ut til Breidvika).

Menneskers påvirkning
Prosjektgruppene i de fire landsdelene skal blant annet vurdere:

  • Betydningen av menneskelig påvirkning på vassdragene. Det innebærer å se nærmere på blant annet forurensningstilførsler fra tettbebyggelse, industri, landbruk og andre aktiviteter. Uttak til vannforsyning, industri og jordvanning og så videre samt vannlekkasjer fra ledningsnettet. Reguleringer til kraftformål og annet.
  • Betydningen av fysiske endringer. Blant annet fysiske endringer av nedbørsfeltene, andre betydelige menneskelige inngrep eller arealbruk knyttet til tettbebyggelse, industri, landbruk, og der det er relevant, viktige områder for fisk og skog.
  • Foreta en økonomisk analyse. Det vil si en analyse av vannbruk, en vurdering av framtidig vannforsyning og vannbehov i hvert nedbørsfelt og en vurdering av de mest kostnadseffektive kombinasjoner av tiltak knyttet til vannbruk som kan inkluderes i tiltaksprogrammet.

– Videre skal prosjektet skape grunnlag for å sette inn tiltak for forbedring av tilstanden der det er nødvendig. Samtidig skal de vannforekomstene som er belastet overvåkes, sier Hartvigsen.

Arbeidet som nå er satt i gang i fire arbeidsgrupper skal fullføres i løpet av 2003.

Målet er god vannstatus
Hensikten med EUs rammedirektiv for vann er å:

  • Hindre videre forverring og beskytte og forbedre miljøkvaliteten i vann.
  • Sørge for en bærekraftig utnyttelse av vann og langtidsbeskyttelse av ressursene.
  • Minske effektene av flom og tørke.

Det endelige målet med vanndirektivet er god vannstatus i alle vannforekomster innen 2015.

Stikkordet er samarbeid
Arbeidsgruppen påpeker at det både i den innledende fasen og senere er avgjørende å få til et godt samarbeid mellom alle aktører, deriblant regionale og lokale myndigheter samt viktige interesseorganisasjoner lokalt.

«Vi ønsker å utnytte tilgjengelig fagkompetanse og kunnskap om de enkelte vannforekomster, og vi ønsker å heve kunnskapen lokalt og regionalt om direktivet og det arbeidet direktivet utløser. Dette er viktig fordi flere hovedoppgaver framover skal utføres av lokal og regional forvaltning i samråd med berørte interesseorganisasjoner», skriver arbeidsgruppen i et informasjonsbrev til berørte parter.

- Det er viktig at både Fiskeridirektoratet og organisasjoner og etater med tilknytning og interesse for vannforekomstene holder seg orientert og engasjerer seg i det som skal skje i år og i 2004, sier Hartvigsen

Fakta

Det faglige arbeidet ledes i denne omgang av en direktoratsgruppe med representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens landbruksforvaltning, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens forurensningstilsyn. Fiskeridirektoratets representant i direktoratsgruppen er Làrus Thòr Kristjànsson.