Foreslår endringer i forskriften

IKKE FORBUD: Det bør ikke innføres totalforbud verken mot dykking, bruk av ringnot eller oppdrett, så lenge dette ikke skader havbeitevirksomheten, mener Fiskeridirektoraet. (Foto: © Eksportutvalget for fisk)

Det er noen av de forslagene Fiskeridirektoratet gir i sitt høringssvar til midlertidig forskrift om havbeitevirksomhet.

Se oversikt over forslagene til endringer her

Gå varsomt fram
– For Fiskeridirektoratet er det viktig å poengtere at en skal gå varsomt fram under reguleringen av den nye næringen. Det er derfor foreslått en del endringer i forhold til det utsendte forslaget fra Fiskeridepartementet, sier Morten Haldorsen ved Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.

Færre restriksjoner
– Fiskeridirektoratet er enig i at det bør gis en generell bestemmelse om at aktiviteter i lokaliteten som kan skade eller forringe verdien av gjenfangst ikke er tillatt, sier Haldorsen.

Fiskeridirektoratet foreslår imidlertid færre uttrykkelige forbud i havbeiteområdene enn det forslaget fra departementet legger opp til. Forbudene bør ikke gå lenger enn det behovet for beskyttelse tilsier.

Dette innebærer at det ikke bør innføres et totalforbud verken mot dykking, bruk av ringnot eller oppdrett, så lenge dette ikke skader havbeitevirksomheten.

Ingen buffersone
– Fiskeridirektoratet mener det ikke er hensiktsmessig å tildele buffersoner. En slik sone kan være vanskelig å merke og det kan være vanskelig for allmennheten å forholde seg til to soner og to restriksjonsnivåer, sier Haldorsen.

Derfor foreslås det at en i første omgang kun tildeler havbeiteområder, og at konsesjonsinnehaver selv sørger for å skape en type «buffersone» innenfor lokaliteten ved ikke å plassere dyr, gjerder eller lignende i ytterkant.

Det foreslås også at problematikken rundt buffersonene tas opp igjen til ny vurdering på et senere tidspunkt hvis det viser seg å være behov for det.

Ingen merkeplikt
– Hvorvidt forskriften bør inneholde et generelt krav om merking beror i stor grad på en avveining, der hensynet til allmennhetens vern mot å foreta ubevisste krenkelser av en beskyttet rett må veies mot en rekke andre hensyn, sier Haldorsen.

Fiskeridirektoratet går ikke inn for en generell merkeplikt av lokaliteten, men at konsesjonsinnehaver plikter å gjøre det hvis direktoratet pålegger ham/henne det. Det foreslås også at merking ikke kan gjøres uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet.

Minstemål for høsting
– Det bør innføres en bestemmelse som fastsetter at retten til gjenfangst først inntrer etter en bestemt tidsperiode etter det første utsettet, sier Haldorsen.

Konsesjonsinnehaver har selv interesse av å vente med gjenfangst til de utsatte organismene har nådd en størrelse som gjør det naturlig å høste dem. Før den forsvarlige størrelsen er nådd, bør konsesjonsinnehaver ikke få enerett til fangst av de naturlige bestandene i lokaliteten.

Forsiktig utvikling
Fiskeridirektoratet vil ved valg av havbeiteområde legge vekt på at området er så konfliktfattig som mulig og vil vegre seg for å tildele havbeitetillatelser i områder med betydelig konflikt mellom brukere.

– Områder som tidligere har hatt store forekomster, men som på grunn av fangstintensitet ikke er populære lenger, må antas å være gode naturlige områder for havbeite. Tildeling av tillatelse i et slikt område vil normalt føre til færre konflikter med tidligere eller eksisterende brukere, sier Haldorsen.

Fiskeridirektoratet vil altså primært prioritere søkere som ikke i vesentlig grad fortrenger annen virksomhet.

Hva er havbeite?
– Tillatelse til havbeite er en eksklusiv rett til fangst - og utsett - av en bestemt art i et bestemt område. Fangstretten omfatter både utsatte og ville eksemplarer av arten. Konsesjonsinnehaver har imidlertid ikke eiendomsrett til disse organismene, forklarer Haldorsen.

Dette i motsetning til oppdrettskonsesjoner, der innehaver har eiendomsrett til bestemte individer som er plassert i sjøen og som holdes atskilt fra andre individer.

En oppdretter har som kjent ikke eksklusiv fangstrett (eller eiendomsrett) til andre individer enn dem som er satt ut, selv om de befinner seg på lokaliteten.