Etablerer nordisk nettverk

SAMARBEID: Bak prosjektet ligger troen på at samarbeid om kystsonen vil være til felles nytte for de nordiske landene. (Foto: © Eksportutvalget for fisk)

Innføringen av EUs rammedirektiv for vannpolitiske tiltak vil få konsekvenser for kystsoneforvaltningen og fiskeri- og havbruksnæringen i de nordiske landene. Gjennom prosjektet skal det etableres et nordisk nettverk for utveksling av erfaringer og kunnskap om de problemstillingene de enkelte lands forvaltning, næring og forskningsinstitusjoner står overfor, forklarer Lárus Thór Kristjánsson, som leder prosjektets styringsgruppe og er ansatt ved Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.

Rom for nye ideer
Fra Norge deltar Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk Institutt for Vannforskning. Det er dannet en felles styringsgruppe for prosjektet med sju representanter fra forskning og forvaltning i de nordiske landene.

Det er planlagt å arrangere et idéverksted om vanndirektivet og kystsoneforvaltning høsten 2003, og et oppfølgingsverksted våren 2004, der en skal fokusere spesielt på oppdrettsnæringen. Deltakerne vil komme fra forvaltning, forskning og næring i de nordiske landene.

Sterk tro på samarbeid
– Bak prosjektet ligger troen på at samarbeid vil være til felles nytte for de nordiske landene. Norden har mye til felles når det gjelder forvaltning av kystsonen, og tidligere samarbeidsprosjekter har vist seg å være svært fruktbare. Det finnes imidlertid ikke noe formalisert nettverk per i dag, sier Kristjánsson, og legger til:

– Det endelige målet er å komme fram til en enhetlig nordisk forvaltningspraksis, blant annet gjennom felles forsknings- og utviklingsprosjekter. En skal arbeide for spørsmål og interesser knyttet spesielt til Norden, og bidra til at Norden ligger i forkant av utviklingen og dermed sikrer sine interesser.

Blant delmålene for prosjektet er:

• Å utveksle informasjon om vanndirektivet og kystsoneforvaltningen slik den er i dag.
• Å belyse og analysere hvordan vanndirektivet vil påvirke dagens oppdrettsnæring.
• Å kartlegge ulike lands erfaringer med å implementere direktivet.
• Å diskutere behovet for endringer i eksisterende forvaltning.