Bruk og vern i kystsonen

I SAMME FJORD: Tradisjonelt fiske, kysttransport, oppdrettsvirksomhet, turisme, fritidsaktiviteter, aktivitet knyttet til petroleumsnæringen, verneinteresser, havbeite og telekommunikasjon. Alt dette deler kystsonen som arena. (Foto: © Eksportutvalget for fisk)

Disse og mange andre spørsmål prøvde man å finne svar på da fiskerinæring og forvaltning kom sammen til seminar i Bergen nylig.

Tittelen «Bruk og vern i kystsonen» er dekkende for de konfliktene som kan oppstå når flere interesser skal tilfredsstilles.

Hovedmålsettingen med seminaret var derfor å skape forståelse og legge til rette for et bedre samarbeid mellom bruk- og verneinteresser, de ulike næringsinteresser og mellom næring og forvaltning.

Den geografiske tematikken var denne gangen hovedsakelig avgrenset til Rogaland og Hordaland.

Mange deler kystsonen
Den forventede økningen innen fiskeri- og havbruksnæringen vil først og fremst komme av verdiskapingen innenfor oppdrett.

Dermed øker presset på kystsonen, der det er mange interesser som skal leve sammen. Tradisjonelt fiske, kysttransport, oppdrettsvirksomhet, fritidsaktiviteter, turisme, aktivitet knyttet til petroleumsnæringen, verneinteresser, telekommunikasjon og havbeite. Alt dette skal dele kystsonen som arena.

– Alt vi arbeider med i næringen bør ha et langsiktig perspektiv. Dessuten må vi tåle at det blir stilt kritiske spørsmål til det vi gjør, sa Skjærvø.

Skeptisk til havbeite
Når temaet havbeite kom opp på programmet økte temperaturen betraktelig blant seminardeltakerne. Mange i næringen frykter at kystsonen vil bli privatisert hvis ikke havbeite blir svært strengt regulert.

Havbruksnæringen er allerede svært arealkrevende, og med den forventede utviklingen av havbeite er kanskje fiskernes skepsis berettiget.

– Blant mange hensyn vi må ta stilling til, må vi foreta en kost- nyttevurdering i forhold til allemannsretten, sa avdelingsdirektør Jens Christian Holm i Fiskeridirektoratet.

Rådgiver Britt Leikvoll, også fra Fiskeridirektoratet, forsøkte å berolige representantene fra fiskerinæringen med at myndighetene på ingen måte ønsker store konsentrasjoner av næringsaktører innen havbeite raskest mulig.

– Vi skal ta hensyn til konsekvenser for miljøet, utøving av allemannsretten og andre næringsinteresser når tillatelser til drift skal tildeles. Dessuten skal vi føle oss fram. Vi skal skynde oss sakte, for vi står her overfor en ny næring vi ikke vet alt om, sa Leikvoll.

Stabilitet og langsiktighet
Hovedoppfatningen blant deltakerne er at vi trenger større grad av stabilitet i rammebetingelsene og langsiktighet i planleggingen enn tilfellet er i dag.

Underdirektør Ann Kristin Westberg fra Fiskeridepartementet talte varmt for en forvaltning som må være helhetlig, sektorovergripende og økosystembasert. For å nå dette målet trenger myndighetene mer kunnskap og bedre oversikt.

– Derfor er man blant annet i gang med å kartlegge alle korallrev i norske farvann, samt arbeid med tiltak for framtiden. Det arbeides også med ny forvaltningsplan for Barentshavet, som vil få stor innvirkning på petroleumsvirksomheten langs kysten, sa Westberg.

Gjennom havmiljømeldingen settes det i verk tiltak i forhold til skipstrafikken. Herunder ligger utvidelse av territorialfarvannet og nye seilingsleder, særlig med tanke på oljetransporten fra Nordvest-Russland langs norskekysten.

Korrigere miljøvernorganisasjonene
I noen sammenhenger er det viktig at både myndigheter og næring opptrer mer offensivt. For eksempel er man i gang med å utarbeide en strategi rettet mot ulike miljøvernorganisasjoner.

Når dette temaet kom opp påpekte flere deltakere at informasjon fra disse organisasjonene ikke alltid er vitenskapelig fundert. Mye bygges på personlige oppfatninger og følelser. Myndigheter og næring bør derfor være frampå med korrekt informasjon til allmennheten.

Forenkle regelverket
Forenkling av regelverket er noe både myndigheter og næring er opptatt av. Westberg fra Fiskeridepartementet påpekte at arbeidet med ny havressurslov er i gang.

– Den nye havressursloven skal erstatte saltvannsfiskloven. Poenget er å utvide lovens fokus, for den skal ikke bare gjelde fisk, men alt liv i havet. Regelverket skal oppdateres og forenkles, og dessuten skal våre miljørettslige forpliktelser inn i loven, sa hun.

Samarbeid
Konferanseleder Arne R. Silseth fra Norges Fiskarlag avsluttet seminaret med å mane til samarbeid.

– Jeg håper dere har fått utbytte av dette, og at sinnene kanskje har blitt mer åpne. Nå må vi få samarbeidsprosessen i gang. På den måten kan vi sikre mangfoldet og de fornybare ressursene. Dette arbeidet er viktig for lokalsamfunnene, for yrkesutøverne og for landet som helhet, sa Silseth.