Du er her:

Om statistikken - Landings- og sluttseddelregister

Oppdatert: 26.06.2015

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Landings- og sluttseddelregisteret.

1.2. Emnegruppe

10.05 Fiske og fiskeoppdrett.

1.3. Hyppighet og aktualitet

Registeret oppdateres fortløpende. Data oversendes elektronisk fra fiskekjøper via salgslag til Fiskeridirektoratet.

1.4. Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og tall for heile landet. Tall for fangstområder. Konverteringstabeller kan benyttes for å få tall på internasjonale fangstregioner som ICES, NAFO og FAO.

1.5. Ansvarlig seksjon

I Fiskeridirektoratet:
Statistikkavdelingen, Fangstdataseksjonen.

I Statistisk Sentralbyrå (SSB):
Seksjon for primærnæringsstatistikk (430) som fra 2005 mottar mikro-data fra Fiskeridirektoratet.

1.6. Lovhjemmel

Lov av 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova)

Lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)

Lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven)

Forskrift av 6. mai 2014 nr. 607 om landings- og sluttseddel

1.7. EU-rettsakt

Rådsforordninger revideres over tid. Pr. 2007 gjelder følgende forordninger.
· Rådsforordning (EØS) 1637/01 av 23. juli 2001.
· Rådsforordning (EØS) 1636/01 av 23. juli 2001.
· Rådsforordning (EØS) 1921/06 av 18. desember 2006.

1.8. Internasjonal rapportering

Rapportering blir gjort av Fiskeridirektoratet som m. a. rapporterer til:
· Statistical Office of the European Communities (EUROSTAT).
· Food and Agricultures Organization of the United Nations (FAO).
· International Council of Exploration of the Sea (ICES).
· Northwest Atlantic Fisheries Organisation (NAFO).

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Landings- og sluttseddelregisteret ble etablert som et elektronisk register i 1977. Grunnlagsmaterialet i registeret er basert på registrering av det enkelte salgsdokumentet ”sluttseddel” fra og med 1977 og omfattet informasjon fra salgsdokumentene fra 12 salgslag med enerett på omsetning av fisk.

Fra 1977 innholdt Sluttseddelen, i tillegg til salgslagenes nødvendige informasjon for omsetning av fisken, også informasjon som var sentral for fiskeriforvaltningen, som fangstområde, redskap, og registreringsmerke på fiskefartøyet. Fra 2002 ble dokumentet «landingsseddel», som utstedes ved utsatt omsetning av fisk, gradvis inkludert i registeret.

Landings- og sluttseddelregisteret er fra 2000 registrert i en relasjonell database. Kvaliteten forbedres over tid.

Opplysninger fra landings- og sluttsedler samles inn for å skaffe en løpende oversikt over landet fangstmengde av marin fisk. Datagrunnlaget ble også benyttet for produksjon av tabeller til NOS Fiskeristatistikk utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Innføringen av et elektronisk register basert på det enkelte salgsdokument gjorde gruppering og regruppering av data mulig. Før 1977 ble fiskeristatistikken laget på basis av aggregerte tabeller på månedsbasis som ble oversendt fra salgslagene eller fra fiskerioppsynsmenn til Fiskeridirektoratet. Data på basis av sluttsedler er ikke elektronisk registrert før 1977.

De statistiske opplysningene ble opprinnelig samlet inn for produksjon av Fiskeristatistikk. Fra 1868 ble det utgitt en egen publikasjon med fiskeristatistikk av Statistisk Sentralbyrå som overførte ansvaret til Fiskeridirektoratet i 1900.

I perioden 1977-2008 er publikasjonen NOS Fiskeristatistikk gitt ut i samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Fiskeriforvaltningen benytter opplysningene for å kunne forvalte fiskebestandene bærekraftig, overvåke utviklingen av fiske og kunne stoppe fiske når fastsatte totalkvoter (TAC) er oppfisket.

Grunnlagsdata benyttes også i utredninger i fiskeriforvaltningen og i næringen. Statistikken blir benyttet når de ulike landa kvart år skal inngå avtaler om kvoter og fangstreguleringer.

Materialet blir også benyttet som grunnlag for prognoser i nasjonalbudsjettsammenheng, sammen med annen informasjon.

Havforskere brukar statistikken til å vurdere fangstbelastning på ulike fiskebestander i sin vurdering av bestandsutviklingen og samfunnsforskere benytter data til ulike forskningsprosjekter og økonomiske analyser.

Internasjonale organisasjoner benytter data for å kartlegge fangstuttaket innen deres ansvarsområde eller for statistikkproduksjon.

Materialet vert nytta til økonomiske analyser og i Statistisk Sentralbyrå.

Materialet er også etterspurt av både nasjonale og internasjonale organisasjoner og næringsaktører, media og undervisningsinstitusjoner for studenter og andre med interesse for fiskeri.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Registeret omfatter all kommersiell fangst fra sjøfiske landet i Norge av norskregistrerte og utenlandskregistrerte båter, og av norskregistrerte fartøy i utlandet. Registeret omfatter også fritidsfiske i sjøen som blir omsatt gjennom salgslagene.

3.2. Datakilder

Fiskeridirektoratet produserer fangststatistikk på grunnlag av opplysninger ført på salgslagenes landings- og sluttseddeldokumenter som skal fylles ut av fisker og kjøper ved førstehåndsomsetning av fisk.

Salgslagene har enerett på førstehåndsomsetning av fisk og dokumentene er både del av salgslagenes forretningsdokumenter og utformet etter krav fra Fiskeridirektoratet.

Dokumentene inneholder både opplysninger om fisket og salgsopplysninger.

3.3. Utvalg

Totaltelling.

3.4. Datainnsamling

Ved salg av fangsten i første hånd skal det utstedes et juridisk dokument, kalt Sluttseddel, som undertegnes av fisker og kjøper.

Hvis fisker lander fangsten uten å omsette den skal fisker og mottaker fylle ut et juridisk dokument kalt Landingsseddel. Hvis fangsten landes i utlandet står fisker ansvarlig for utstedelse av landingsseddel. Det kreves innsending av bakgrunnsinformasjon.

Fiskeridirektoratet har fra 1977 mottatt hvert sluttseddeldokument, med unikt dokumentnummer, elektronisk.  Landingsdokument ble gradvis innført fra 2002 og disse kommer nå og elektronisk tilsendt.

Ved salg fra lager utstedes det et nytt salgsdokument og det lages et justert lagerbeholdningsdokument slik at en kan benytte begge datakilder i statistikken.

Utfylling av landings- og sluttseddeldokumentene er en del av de pålagte krav til fiskerinæringen ved landing og omsetning av fisk. Innsending av data fra fiskekjøper til salgslagene er også en del av omsetningssystemet. Uttrekk av data fra salgslagenes databaser krever egne programløsninger som også må vedlikeholdes.

Dette er ingen stor belastning for salgslagene når programmene er etablert, men har medført en del utviklingskostnader. Salgslagene får til gjengjeld overført administrative registre fra Fiskeridirektoratet som de trenger i sitt arbeid.

SSB fikk frem til 2004 elektroniske data i form av ferdige tabeller utarbeidet av Fiskeridirektoratet. Data etter 2004 er levert som mikrodata.

3.5. Kontroll og revisjon

Data som mottas av Fiskeridirektoratet blir oppdatert i databaser gjennom kontrollprogrammer som sjekker både lovlighet av kodet informasjon og konsistens mellom utvalgte opplysninger i det enkelte dokument.

Kontroll og revisjon av datamaterialet blir gjort i Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kontrollerer mottatte data mot data i salgslagene for å sikre at all informasjon er blitt overført. Fiskeridirektoratet foretar konsistenskontroll for deler av materialet mot andre kilder som elektroniske fangstdagbøker og innmeldinger fra sjøen.

3.6. Beregninger

Fiskeridirektoratet gjennomfører beregninger av levende vekt og av utbetalt fiskerverdi på basis av grunnlagsmaterialet. Før 2000 ble utbetalt fiskerverdi beregnet av salgslagene før oversending av data til Fiskeridirektoratet.

3.7. Konfidensialitet

Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet at opplysninger om fangst på enkeltfartøy og hvor denne er landet skal være informasjon tilgjengelig for offentligheten.

Opplysninger om pris per seddel vurderes imidlertid som forretningshemmelighet og er unntatt fra offentlighet jfr. forvaltningslovens § 13, 1.ledd litra 2). Når det gjelder landinger fra mindre fartøy som er registrert på enkeltperson/ fødselsnummer, vil i tillegg identiteten på eier være sett på som en sensitiv personopplysning som unntas offentlighet jfr. forvaltningsloven §13, 1.ledd litra 1).

4. Begreper, variabler og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Rund vekt er vekten av fisken slik den er når fisken blir fanget. Begrepet levende vekt blir også benyttet i økende grad. FAO benytter termen «Live weight equivalent». Levende vekt (rundvekt) blir beregnet på basis av produktvekt multiplisert med en relevant omregningsfaktor for det landede produktet.

Produktvekt er vekten av det produkt som blir landet.

Produktbeskrivelsen av det landede produktet må være relevant i forhold til å uttrykke hvor mye av den levende fisken som er fjernet. Vanlige markedstermer er her sjelden tilstrekkelig.

Omregningsfaktor = Levende vekt av fisken/ produktvekt av fisken. Omregningsfaktorene som benyttes i statistikkproduksjon er;

1) gjennomsnittsfaktorer pr fiskesort og produkt, basert på målinger
2) gruppefaktorer for grupper av fisk eller
3) administrativt fastsatte faktorer basert på beste tilgjengelige materiale.

Det benyttes gjennomsnitts omregningsfaktorer for å beregne fangsten fra produktvekt til levende vekt.

Fangstverdi eller utbetalt fiskerverdi er det fiskeren får utbetalt for fangsten etter at salgslagsavgift er trukket fra, men før andre avgifter er trukket. Verdien inkluderer også etterbetalinger fisker har mottatt i fangståret eller i etterfølgende år for denne gitte fangsten.

Fangstfelt: Kyst/hav, Fangstområde, Hovedområde /lokasjon.

Kyst er definert som innenfor 12 nautiske mil. Hav er definert som utenfor 12 nautiske mil. I de eldste data er fangst på kysten bokført med nummer på kommunen fangsten var tatt utenfor. Hvor fangsten blir tatt opplyses med henvisning til inndeling av havområder i rutenett som fremgår av spesielle kart i fiskefartøyets fangstdagbok og på Fiskeridirektoratets internettsider.

På kartene er angitt både hovedområde og underområder kalt lokasjon. Før 2000 ble det også sendt ut kart til samtlige fiskekjøpere.

Fiskefartøyets registreringsmerke identifiserer fiskefartøyet i en gitt periode. Registreringsmerket skal finnes i Merkeregisteret for at fiskefartøy skal kunne drive kommersielt fiske. Dette er den viktigste koblingsnøkkel i Landings- og sluttseddelregisteret mot Fiskeridirektoratets administrative registre.

Fartøyets registreringsmerke består av identifisering av hjemstedsfylke og hjemstedskommune med et løpenummer imellom. Norske fritidsfartøy vil ikke være registrert i Merkeregisteret for fiskefartøy og mangler derfor registreringsmerke. Disse fartøyene har blitt oppgitt med bokstavene ZZ for fylke, fritidsfisker sin skattekommune og ZZ for kommune. Fra og med 2013 brukes også merke fra fritidsbåtregisteret, i hovedsak i forbindelse med fritidsfartøy som fisker torsk.

Utenlandske fartøy som lander fangsten i Norge er fra år 2000 registrert med sitt fiskeriregistreringsmerke.

Kjøpers organisasjonsnummer er det nummeret som er registrert i Brønnøysundregisteret.

Fiskers nummer kan være rederiets organisasjonsnummer, et personnummer eller et internt kundenummer for utenlandske fiskere.

4.2. Standard klassifikasjoner

Fra 1977 til og med 1999 er kodet materiale i Fiskeridirektoratets registre basert på interne koder generert av Fiskeridirektoratet. Fra og med 2000 er kodesettene basert på NS9400 og en løpende oppdatering av denne. Denne oppdateringen av kodesett skjer i et samarbeid mellom fisker, kjøper, salgslag og forskere som melder inn nye behov.

Det er etablert konverteringstabeller mellom Fiskeridirektoratets gamle og nye kodesett og internasjonale koder hos FAO, men disse kodene er ikke lagt inn i grunnlagsmaterialet.

Klassifiseringen av fiskesort ble etablert med basis i NODC klassifisering og deres latinske og engelske betegnelser for fiskesort.  Det er FAO/ASFIS List of Species for Fishery Statistics Purposes som er utgangspunktet for latinske og engelske navn.

For trykking hos SSB i NOS Fiskeristatistikk er det fra år 2005 etablert nye grupperinger av data. Standard navnsetting og gruppering av fiskeslag og varegrupper frem til 2004 går fram av vedlegg til publikasjonen NOS Fiskeristatistikk.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Fra 1977 til 1995 ble alle sedler fylt ut for hånd og sendt til salgslagene for elektronisk registrering. Dette arbeidet var basis for fakturering til kjøper og utbetaling til fisker og overføring av opplysninger til Fiskeridirektoratet. Fra 1995 ble sedlene i økende grad elektronisk registrert hos kjøper.

I all overføring av data fra papir til elektronisk format vil det kunne forekomme registreringsfeil. Feil som påberopes av fisker blir gjenstand for behandling i salgslagene og eventuell nysending til Fiskeridirektoratet. Feil som Fiskeridirektoratet har oppdaget har dels blitt rettet av salgslagene med nysending til Fiskeridirektoratet, dels kun i Fiskeridirektoratet.

Hos kjøper kan det forekomme egne elektroniske registre som ikke blir løpende oppdatert. Dette har vært en kilde til mangler i materialet som må gjennom omfattende kontroller. Ikke alle felt som kreves av Fiskeridirektoratet blir fylt ut av alle kjøpere/salgslag. Enkelte opplysninger vil derfor ha ulik kvalitet over tid.

Opplysninger om fangstlokasjon har over tid vært så mangelfullt eller feil utfylt at Fiskeridirektoratet i liten grad har kunnet benytte denne informasjonen, med unntak av i pelagisk sektor.

Landings- og sluttseddelen har en praktisk begrensning for store fartøy som fisker over flere hovedområder. En seddel skulle før 2004 fylles ut for et kvoteområde, som kan inneholde flere fangsthovedområder.

For å rette denne feilkilden har det vært nødvendig å benytte fangstdagbøker for konsum og reketrålere som basis for å detaljere informasjonen om fangstområde på en sluttseddel, såkalt splitting av en sluttseddel på flere fangstområder.

Etter 2004 skal det føres en ny sluttseddel for hver sone fartøyet har fisket i. Dette bedrer områdefordelingen, men det er fortsatt behov for å benytte fangstdagbøker som kontrollgrunnlag.

5.2. Frafallsfeil

Registeret bygger på opplysninger som hentes inn via salgslag som har enerett på førstehåndsomsetning av fisk. Hvis det foregår ulovlig omsetning utenom salgslagene vil dekningsgraden for registeret og statistikken bli mangelfull. Opplysninger om ulovlig omsetning som domfelles forsøkes å tas inn i registeret.

Som konsistenskontroll er det etablert samarbeid til andre land som oversender informasjon om alle norske landinger i utland. Hvis salgslagene dispenserer fra påbudet om omsetning gjennom salgslaget, uten krav til innsending av ukeoppgaver, vil disse data mangle i statistikken. Det er særlig innen omsetningen av taskekrabbe at det til tider har vært gitt dispensasjon.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Datainnsamling av de enkelte sluttsedlene startet i 1977 for samtlige fiskesalgslag som var i virksomhet på dette tidspunktet. Oversendingen skjedde en gang pr. måned. Med den eksisterende teknologi var det ikke mulig å konsistenskontrollere annet enn de viktigste opplysningene.

Fra 1977 ble Fiskerstatistikken publisert omregnet til rundvekt (levende vekt), men det ble foretatt beregninger av tidligere data som var produsert etter en ferskvekt definisjon (vekt av sløyd og hodekappet bunnfisk og rund pelagisk fisk).

Det er laget tabeller med sammenlignbare tidsserier på fangstmengde og fangstverdi tilbake til 1975.

Informasjonsinnholdet i Sluttseddelregisteret, siden Landings- og sluttseddelregisteret, har endret seg over tid. To forhold har endret seg; utviklingen av nye koder for å få registret ny informasjon i definerte felt har pågått fra 1977 og løpende fra 1993 med innføring av NS 9400. Nye informasjonsfelt er kommet til etter hvert som behovene i fiskeriforvaltningen har endret seg.

Fra 2000 ble det foretatt en større omlegging i forhold til type opplysninger som blir samlet inn. Innføring av ny forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk stilte nye informasjonskrav.

Endringer i informasjonselementer i Landings- og sluttseddelregisteret fra 1979 til dags dato er dokumentert nedenfor. En del av informasjonsfeltene er frivillige mens andre er pålagt i henhold til forskrift. Innholdet i de enkelte felt er mangelfulle i begynnelsen av tiden etter 2000 men forbedrer seg gradvis ettersom registreringsprogrammene hos både kjøperne og salgslagene bedres, men der er fortsatt informasjonselementer som ikke kan benyttes ut i fra kvalitetsvurdering av datagrunnlaget.

De gjennomløpende data i materialet har hatt samme definisjon men fra år 2000 er detaljgraden forbedret.

Tabell over informasjonselementer i Register for Sluttseddel/Landingsseddel for årene 1979, 1990, 1993 og 2000 frem til dags dato

Fra 1979

Fra 1990

Fra 1993

Fra 2000

Hodedel:

Hodedel:

Hodedel:

Hodedel:

 

 

 

Recordstype:Hodedel SH

 

 

 

Om Dokumentet:

 

 

 

Dokumenttype

Sluttseddelnr.

Sluttseddelnr.

Sluttseddelnr.

Landings/sluttseddelnr

 

 

 

Dokument splittkode (internt bruk)

 

 

 

Versjonsnr

 

Registreringstidspunkt

 

Elektronisk dokumentdato

 

 

 

Meldingsfunkjon

Leveringsdato (dato for salg)

Leveringsdato (dato for salg

Leveringsdato (dato for salg

Formulardato

 

 

 

Om salgslaget:

Salgslagsnr.

Salgslagnr.

Salgslagnr.

Salgslagsnr

 

 

 

Organisasjonsnummer salgslag

 

 

 

Om den som er mottaker/kjøper:

 

 

 

Organisasjonsnr. for mottaker av fisk (Mottaker/kjøper)

Kundenr. kjøper. (internkode hos salgslaget)

Kundenr. kjøper. (internkode hos salgslaget)

Kundenr. kjøper. (internkode hos salgslaget)

Kundenr. kjøper. (internkode hos salgslaget

 

 

 

Nasjonalitet mottaker/kjøper

 

 

 

Ved landing til fartøy:

Registreringsmerke, kjenningssignal, nasjonalitet, fartøytype

 

 

 

Om den som lander:

Kundenr. for fisker. (internkode hos salgslaget)

Kundenr. for fisker. (internkode hos salgslaget)

Kundenr. for fisker. (internkode hos salgslaget / Fødselsnr. fisker

Kundenr. for fisker. (internkode hos salgslaget, gjelder utenlandske fiskere)

Ledig plass

Fødselsnummer fisker

 

Identitetsnr. For den som lander /(fisker)

 

 

 

Typenr identifiserer den som lander (fisker)

 

 

Fiskerkommune

Skattekommune

 

 

 

Nasjonalitet

 

 

 

Fiskermantallstatus

 

 

 

Om fartøyet som lander fisken:

Fiskebåtens reg.merke

Fiskebåtens reg.merke

Fiskebåtens reg.merke

Fartøyets registreringsmerke

 

 

 

Fartøyets kjenningssignal

 

 

 

Fartøyets nasjonalitet (flaggstat)

 

 

 

Fartøytype

Antall mann ombord

Antall mann ombord

Antall mann ombord

Antall mann om bord

 

 

 

Ved bruk av leiefartøy:

 

 

 

Registreringsmerke på kvotefartøy

 

 

 

Om fangstaktivitet:

Fangstår (utgått i 1981)

 

Fangstår

Fangstår

 

 

 

Kvotetype

 

 

 

Siste fangstdato

 

 

 

Internasjonal fangstregion (FAO kode)

Fangstfelt

Fangstfelt

Fangstfelt

Fangstfelt

 

 

 

Sone

Redskap

Redskap

Redskap

Redskap

Fangstdagboknr./ turnr.

Fangstdagboknr./ turnr

Fangstdagboknr.

Fangstdagboknr.

 

 

Fangstdagbokens tur nr.

Fangstdagbokens tur nr.

 

 

 

Kvotenummer

 

 

 

Kvotens nasjonalitet

 

 

 

Avgangsdato

 

 

 

Ankomstdato

 

 

 

Fiskedager

 

 

 

Om landingen:

 

 

 

Landingsdato

 

 

 

Klokkeslett

 

 

 

Mottakstasjonens godkjenningsnr.

Leveringssted

Leveringssted

Leveringssted

Mottakstasjonens kommunenr.

 

 

 

Produksjonsanleggets god.kj.nr.

 

 

 

Produksjonsanleggets kommunenr.

 

 

 

Om nasjon det landes i:

Delleveringssignal

Delleveringssignal

Delleveringssignal

Delleveringssignal

 

 

 

Forrige mottaksstasjon godkj.nr.

 

 

 

Neste mottakstasjons god.kj.nr.

 

 

 

 

 

 

 

 

Variabel linjedel:

Variabel linjedel:

Variabel linjedel:

Variable Linjedel:

 

 

 

Recordstype SL

Rutinesignal

Rutinesignal

Rutinesignal

 

 

 

 

Dokumenttype

 

 

 

Dokumentnr.

 

 

 

Dokument splittkode (internt bruk)

Linjenr.

Linjenr.

Linjenr.

Linjeidentifikator

 

 

 

Linjeident splittkode (internt bruk)

Varebetegnelse:

Varebetegnelse:

Varebetegnelse:

 

Fiskeslag

Fiskeslag

Fiskeslag

Fiskeslag

Ilandføringstilstand/ tilvirkningsgrad

Ilandføringstilstand/ tilvirkningsgrad

Ilandføringstilstand/ tilvirkningsgrad

Leveringsmåte

Konserveringsmåte

Produkttilstand

Biproduktkode/ Spesialprodukt

Biproduktkode/ Spesialprodukt

Biproduktkode/ Spesialprodukt

Omregningsstatus

Sortement

Sortement

Sortement

Størrelse

 

 

 

Kvalitet

Anvendelse

Anvendelse

Anvendelse

Anvendelse

Fettprosent

Fettprosent

Fettprosent

Fettprosent

Tørrstoffprosent

Tørrstoffprosent

Tørrstoffprosent

Tørrstoffprosent

 

 

 

Om kvantum:

 

 

 

Bruttovekt kg

 

 

 

Antall stykk/antall fisk

 

 

 

Antall paller/kasser

Kvantum (produktvekt)

Kvantum (produktvekt)

Kvantum (produktvekt)

Netto produktvekt (Kvantum)

Måleenhet

Måleenhet

Måleenhet

Måleenhet for produktvekt

 

 

 

Kvantum over kvote

Beregnet levende vekt

Beregnet levende vekt

Beregnet levende vekt

Beregnet levende vekt

 

 

 

Om verdier gjelder for sluttseddel:

 

 

 

Pris pr. måleenhet kjøper

 

 

 

Varelinjebeløp kjøper

Omsetningsverdi

Omsetningsverdi

Omsetningsverdi

Pris pr. måleenhet fisker

Utbetalt fisker

Utbetalt fisker

Utbetalt fisker

Varelinjebeløp fisker

Statsstøtte

Statsstøtte

Statsstøtte

Støttebeløp

 

 

 

Lagsavgift

 

 

 

Inndradd fangstverdi

 

 

 

Etterbetalt ekskl. støtte

 

 

 

Fangstaktivitet variabler repetert fra hodedel for å øke detaljeringsgraden:

 

 

 

Internasjonal fangstregion

 

 

 

Fangstfelt

 

 

 

Sone

 

 

 

Redskap

 

 

 

 

For å kunne kontrollere at informasjonen som blir oversendt er konsistent er det i krav om oversendelse av referanse fra en sluttseddel tilbake til forutgående landingsseddel. Det er også krav om å oversende summert informasjon for å sikre at opplysninger ikke går tapt ved overføring av data.

Denne informasjonen vil kun være tilgjengelig internt i Fiskeridirektoratet.

 

 

 

REFERANSERECORD Kontrollinformasjon

 

 

 

Recordstype SR

 

 

 

Dokumenttype

 

 

 

Dokumentnr.

 

 

 

Dokument splittkode

 

 

 

Nummertype ref. nr.

 

 

 

Landingsdok.nr/ sluttseddeldok.nr.

 

 

 

Siste fangstdato

 

 

 

Landingsdato

 

 

 

 

 

 

 

TOTALRECORD

 

 

 

Recordtype ST

 

 

 

Dokumenttype

 

 

 

Dokumentnr.

 

 

 

Dokument splittkode

 

 

 

Tall på linjer

 

 

 

Kvantum totalt

 

 

 

Seddelbeløp u.mva kjøper

 

 

 

Seddelbeløp u mva fisker

 

 

 

Utbetalt fisker tot

 

 

 

Tall på referanseposter (Antall ref records)

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Foreløpig statistikk på basis av Landings- og sluttseddelregisteret publiseres fast på Fiskeridirektoratets internettsider og av Statistisk sentralbyrå.

Landings- og sluttseddeldata blir også koblet sammen med opplysninger fra Register over merkepliktige fiskefartøy og Konsesjons- og rettighetsregister og publisert som fangststatistikk på gruppenivå for å gi oversikt over fangst etter lengdegrupper eller reguleringsgrupper.

Fiskeridirektoratet benytter Landings- og sluttseddelregisteret for å rapportere til andre internasjonale organisasjoner hvor Norge har forpliktelser, til eksempel FAO, OECD, ICES, NAFO, NEAFC, EUROSTAT og CCAMLR.

Landings- og sluttseddelstatistikken skal være basert på veid fangst som landes. Fangstdagbokstatistikken er basert på estimert fangst som fisker tar om bord. En sammenligning av landet innveid kvantum og kvantum i fangstdagboken vil derfor avvike selv om begge kildene benytter rundvekt (levende vekt).

Datagrunnlaget skal likevel være konsistent innenfor et variasjonsområde. En landings- eller sluttseddel skal gi referanse tilbake til fangstår, fangstdagbok og turnummer.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Fiskeridirektoratet publiserer foreløpig og endelig fangststatistikk på våre nettsider. Her vil du finne enkelte tabeller, bl.a. Norges Fiskerier og Ukestatistikk for de viktigste artene etter reguleringsgrupper, men hovedsakelig vil man kunne hente ut data gjennom Fiskeridirektoratets statistikkbank. Fiskeridirektoratets statistikkbank er en samling av data for akvakultur og fiskeri, hvor du kan lage dine egne tabeller og diagrammer.

Videre publiserer Statistisk sentralbyrå tabeller til Fiskeristatistikk som er oversendt fra Fiskeridirektoratet.

Statistisk sentralbyrå publiserer også tall i:

Dagens statistikk: http://www.ssb.no/fiskeri,
i Statistikkbanken: https://www.ssb.no/statistikkbanken
og i Statistisk årbok: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/statistisk-aarbok

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Grunnmaterialet blir lagret i Fiskeridirektoratets databaser.