Du er her:

Ofte stilte spørsmål og svar

Oppdatert: 16.03.2017

      Journal

      1. Hvem skal føre journal?

      Alle som mottar fisk og som plikter å følge landingsforskriften skal føre journal.

      2. Jeg er mottaker av krabbe, må jeg likevel føre journal?

      Ja. Definisjonen på fisk i landingsforskriften er viltlevende marine ressurser og produkter herav, med unntak av anadrome laksefisk.

      3. Når må jeg begynne å skrive journal?

      Den generelle dispensasjonen fra journalkravet for mottak av fisk utløper 31. desember 2016. Fra 1. januar 2017 må i utgangspunket alle føre journal i samsvar med kravene i landingsforskriften § 16.

      4. Har Fiskeridirektoratet godkjent noen tekniske løsninger for journal?

      Nei, men det kreves heller ikke godkjenning fra direktoratet før en journal tas i bruk. Det avgjørende er om kravene i forskriften oppfylles (se sjekklisten i høyremargen for mer informasjon om kravene).

      5. Hvor lenge skal fangsten holdes adskilt?

      Fangsten skal holdes adskilt frem til seddelen er skrevet.

      6. Skal fisk kjøpt i andre hånd journalføres?

      Dersom man har journalplikt føres all fisk som mottas i journalen, også den som kjøpes i annenhånd. Dersom det kun kjøpes fisk i annenhånd er det ingen journalplikt.

      7. Skal restråstoff journalføres?

      Ja, restråstoff er fiskeprodukter som føres i journalen.

      8. Skal avskjær som følger av filétproduksjon journalføres?

      Ja, avskjær er et produkt som føres i journalen.

      9. Hvordan bruke seddelopplysninger i journalen?

      For kjøp i første hånd vil de fleste opplysninger som inngår i mottaksjournalen være registrert på sluttseddelen (landingsseddelen). Seddelopplysninger som er relevante for mottaksjournalen hentes elektronisk fra sluttseddelen.

      Dersom man mottar mindre kvantum fisk og har fått dispensasjon til å benytte regneark, kan seddelopplysningene registreres manuelt i regnearket.

      10. Skal bifangst registreres i journalen?

      Ja. Bifangst følger reglene om journalføring, da det i journalsammenheng ikke er forskjell på bifangst og hovedfangst.

      11. Hva menes med ubearbeidet fisk?

      Fisken anses å være ubearbeidet når den transporteres bort fra anlegget i samme tilstand som den er mottatt. Dette betyr at fisken transporteres videre i samme emballasje (kar m.v.) som den hadde da den ble tatt imot. Enhver form for bearbeiding av fisk og fiskeprodukter anses som produksjon, herunder defineres pakkeprosesser som produksjon.

      12. Kan man benytte regneark som journal?

      Virksomhetene velger selv format for journal, men den skal være elektronisk og den skal være en integrert del av mottakers produksjonsstyrings- og logistikksystem. Det vil si at journaldata hentes fra mottakers produksjonsstyrings- og logistikksystem. For eksempel skal elektroniske seddelopplysninger overføres elektronisk til journalen.

      Dermed vil frittstående regneark hvor sedddelopplysningene punches eller registreres manuelt ikke oppfylle landingsforskriftens krav til journal. Det vil også kunne være andre begrensninger med frittstående regneark som gjør at de ikke tilfredsstiller journalkravene.

      13. Er det anledning til å fravike kravet om at registrering av journal senest skal gjøres innen kl. 23.59?

      Hovedregelen er at registrering i journal skal gjøres fortløpende og at hver enkelt del av journalen skal føres umiddelbart. Det betyr at den enkelte del av journalen skal oppdateres uten ugrunnet opphold og senest innen kl. 23.59 samme dag.Dersom den enkelte del av journalen baseres på elektronisk registrering, forventes det at elektronisk overføring av data til journalen skjer fortløpende.Fiskeridirektoratet kan kreve at journalen oppdateres, slik at den viser alle hendelser frem til og med kontrolltidspunktet.

      14. Hvilke krav til journalføring gjelder ved intern transport av fisk mellom to ulike mottaksanlegg?

      Mottaksanlegget som leverer fisken fører dette som «uttak lager/uttransportering» i sin journal. Det mottaksanlegget som mottar denne fisken journalfører tilsvarende opplysninger i sin mottaksjournal.

      15. Hvilke journalkrav gjelder til utstedelse av fraktbrev i bedrift? Stilles det krav om elektroniske fraktbrev?

      Hvilke krav som gjelder for fraktbrev reguleres ikke av journalen.

      16. Mottaksanlegg som mottar fisk for inntil 5 millioner kroner i året kan søke dispensasjon til å føre en forenklet journal ved bruk av Excel‐ark etter mal fra Fiskeridirektoratet. Hvordan fastsettes grensen på 5 millioner kroner i året?

      Verdien av all fisk som mottas inngår i beløpet på 5 millioner kroner, både fisk mottatt i førstehånd, annenhånd og mottatt fisk som følge av intern forflytning mellom anlegg i samme foretak.

      Det er innkjøpsprisen som inngår i beregningen. Verdien ved kjøp i førstehånd følger av sluttseddel, mens for fisk kjøpt i annenhånd er det verdien på innkjøpsfaktura eksklusiv merverdiavgift som gjelder. Ved intern forflytning er det innkjøpspris hos opprinnelig mottaker som legges til grunn.

      For mottakere som har flere mottaksanlegg, skal alle anleggene sees under ett. Det vil si at enkeltmottak som årlig mottar mindre enn 5 millioner kroner kan pålegges fullt journalkrav dersom det eies av et større mottak.

      Utfylling og undertegning av seddel

      17. Må alle som fisker fylle ut en sluttseddel?

      Ja, dersom du vil omsette fangsten din. Dette må gjøres via et fiskesalgslag og da må du og den som kjøper fangsten fylle ut en sluttseddel. 

      18. Skal kaisalg på seddel?

      Ja, kaisalg skal på seddel.

      19. Skal alle arter på seddel?

      Ja, alle arter som bringes i land skal på seddel, også sjeldne arter og arter som leppefisk, makrellstørje, stillehavsøsters og snøkrabbe.

      20. Kan landings-/sluttseddelen undertegnes av andre enn skipperen om bord på fartøyet som lander fangsten?

      Skipperen er ansvarshavende om bord på fartøyet, og derfor den som lander fisken. Men når skipper hviler eller av andre grunner er fraværende, vil skippers stedfortreder kunne undertegne seddelen for skipper. 

      21. Hvem kan være mottaker/kjøpers representant ved undertegning av seddel?

      Mottaker og kjøper kan la seg representere av andre ved undertegning av seddel. Den som undertegner på vegne av mottaker/kjøper må være kvalifisert til dette ved den rollen personen har ved mottaksstedet.

      22. Jeg har produsert et nytt produkt som ikke er laget før. Hvor henvender jeg meg for å få etablert en kode for det nye produktet?

      Koder for nye produkter kan du få ved henvendelse til Fiskeridirektoratet (Statistikkavdelingen). Det vil da samtidig fastsettes en omregningsfaktor for det nye produktet.

      Korreksjon av seddel

      23. Jeg har oppdaget en feil på en sluttseddel. Kan det rettes?

      Du må ta kontakt med det aktuelle salgslaget og så vil de kunne bistå. Feil på opplysninger som er vesentlige for ressurskontrollen, vil måtte ses på i samarbeid med Fiskeridirektoratet.

      Veieplikt

      24. Må all fisk veies?

      Ja, all fisk skal veies på en egnet og godkjent vekt.

      Unntaket er kun ved landing av levende fisk der vekten kan fastsettes som antall fisk i landingen multiplisert med gjennomsnittsvekten til et representativt utvalg.

      25. Når skal fisken veies?

      Fisken skal veies fortløpende når den landes.

      Krav til vekt

      26. Hvor ofte skal en vekt kontrolleres?

      Justervesenet har innført et risikobasert tilsyn og vil ikke nødvendigvis utføre kontroll etter faste tidsintervaller. Bruker har plikt til å forsikre seg om at vekten til enhver tid er rett og tilfredsstiller gjeldende regelverk.

      27. Hva skal gjøres når vekten er feil eller det er mistanke om at den er feil?

      Dersom vekten er feil eller det er mistanke om at vekten ikke fungerer slik den skal, så skal vekten ikke brukes. Vekten må da repareres eller tas ut av bruk. Unntaket er kun når Justervesenet har funnet en mindre feil og gitt bruker en tidsbegrenset brukstillatelse.

      28. Hvor skal vektens display eller indikator være plassert?

      Vektens display skal være plassert i eller ved selve vektenheten.

      29. Skal det være «slavedisplay» på alle typer vekter?

      Nei. Krav om slavedisplay gjelder kun for vekter som brukes ved mottak av pelagisk fanget fisk til konsum og industriformål. Det er ikke krav til slavedisplay på ikke-automatiske vekter eller automatiske vekter som brukes til mottak av kvit-/bunnfiskarter.

      30. Skal det være en automatisk vekt ved landing av pelagisk fanget fisk.

      Ja, pelagisk fanget fisk skal veies på en egnet automatisk vekt, for eksempel transportbåndvekt eller batchvekt. For mottakere som lander en mindre mengde fisk per år kan det søkes om dispensasjon for å kunne bruke ikke-automatiske vekter ved landing av pelagisk fanget fisk til konsum.

      31. Hva er en stoppfunksjon for automatiske vekter?

      Hvis indikatoren av ulike grunner ikke kan registrere fisken som går over vekten, så skal all tilførsel av fisk til vekten stoppe automatisk.

      32. Er der krav til hvordan stoppfunksjonen for automatiske vekter skal virke og kobles?

      Ja, komponenter og koblinger som styrer stoppfunksjonen skal plasseres og utføres slik at de kan beskyttes mot endringer. De må skilles ut fra andre komponenter og plasseres i egne skap som kan plomberes av Fiskeridirektoratet eller Justervesenet.

      33. Hvor ofte skal en transportbåndvekt nullstilles/tareres.

      En transportbåndvekt skal nullstilles/tareres ved oppstart og fortløpende hvert 30. minutt. Hvis ikke dette blir utført, skal tilførsel av fisk automatisk stoppe.

      34. Hva er en totalteller?

      Totaltelleren er et telleverk som løper kontinuerlig og som ikke skal kunne nullstilles uten at en forsegling brytes. Totaltelleren skal vise minimum 8 siffer uten desimaler med en oppløsning på 1 kg, og skal vises fortløpende i vektens display uten at noen må betjene vekt eller menyvalg i vektens programvare.

      35. Må alle vekter ha en totalteller?

      Alle automatiske vekter skal ha en totalteller. Det er ikke krav om totalteller for ikke-automatiske vekter.

      Adskillelse, merking og lagring

      36. Kan deler av fangsten transporteres bort fra mottaksanlegget før veiingen er avsluttet og seddel er skrevet for hele fangsten?

      Fiskeridirektoratet tillater at deler av fangsten transporteres bort fra mottaksanlegget før veiingen er avsluttet og seddel er skrevet for hele fangsten, forutsatt at det skrives en sluttseddel for det kvantumet som transporteres bort. Ordningen er avgrenset til de tilfellene hvor kvalitetsmessige hensyn (fersk fisk) krever det. Det forutsettes videre at:

      1. de splittede sluttsedlene registreres som delleveranser, slik at Fiskeridirektoratet kan sammenkoble sedlene for fangsten,
      2. fisken omsettes og det føres en sluttseddel,
      3. sluttsedlene fylles ut og undertegnes av den som lander og kjøper før fangsten transporteres bort fra mottaket,
      4. referansen til seddelen føres i journalen (landingsforskriften § 16 syvende ledd) og på transportdokumentet.

      37. Hvorfor må fisk fra en landing holdes adskilt fra fisk fra andre landinger på mottaksstedet?

      All fisk fra et fartøy skal holdes adskilt fra fisk som landes fra andre fartøy frem til veiingen er avsluttet og seddelen er skrevet. Dette kravet er for å sikre at hvert enkelt fartøy kvoteavregnes med det kvantum de har landet, og for at det skal være mulig å kontrollere den enkelte landing.

      38. Hvor lenge må fangst fra ulike landinger holdes adskilt på mottaksstedet?

      Fisk fra et fartøy skal holdes adskilt fra fisk som landes fra andre fartøy frem til veiingen er avsluttet og seddelen er ferdig utfylt og undertegnet av begge parter, altså mottaker/kjøper og den som har landet fisken.

      39. Når skal fisken merkes på mottaksstedet?

      Fisken skal merkes fortløpende og umiddelbart etter at fisken er veid. Hvis fisken mottas på annen måte enn ved landing, skal merkingen av fisken skje når den mottas.