Landskapsvernområder

Oppdatert: 02.03.2015

Landskapsvernområde er den formen for områdevern etter naturmangfoldloven som legger minst restriksjoner på bruk av områdene. Det viktigste formålet er å ta vare på et egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap.

I landskapsvernområder er det et generelt forbud mot inngrep som kan endre landskapets egenart eller karakter vesentlig. Dette kan være inngrep og tiltak som planering og lagring av masse, framføring av luftledninger med mer.

Landskapsvernområder er ikke til hinder for utøving av fiske. Eventuelt behov for faste installasjoner for utøving av fiske, vil kunne løses gjennom dispensasjon fra forbudet i verneforskriftene.

Om taretråling kan foregå i et landskapsvernområde, er avhengig av den påvirkningen taretråling faktisk vil kunne ha på verneverdiene i strandsonen, for eksempel løsmasser. Dersom bunnforholdene og høstingsgraden er slik at fjerning av tare ikke vil påvirke verneverdiene i strandsonen, skal verneforskriften gjøre unntak for taretråling.

Fylkeskommunen kan etter søknad gi tillatelse til etablering av oppdrettsanlegg, under forutsetning av at oppdretter tar tilstrekkelig hensyn til de aktuelle verneverdiene. Havbruksvirksomhet uten fast bygningsmasse og uten særlig synlige anlegg over sjøoverflaten, vil i praksis ikke være i strid med verneformålet.