Du er her:

Hvordan forvaltes ressursene i havet?

Oppdatert: 22.04.2015

Det er viktig å forstå at Norge ikke bestemmer over de norske bestandene av villfisk alene. Mer enn 90 prosent av denne fisken forvaltes i samarbeid med andre nasjoner.

Norske fiskere fisker også i internasjonalt farvann, eller på kvoter som vi forhandler til oss i andre lands farvann. Forvaltningen av de norske fiskerressursene må altså ses både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv.

Det er mange hensyn å ta når en skal finne den best mulige måten å beskatte en bestand på. Vi må tenke på fisken og havmiljøet, på menneskene og næringen langs kysten og på at folk også i framtiden skal kunne spise og leve av ressursene i havet.

I Norge forvalter vi dessuten etter filosofien om at livet i havet er en felles ressurs og at alle næringsutøvere har rett til lik behandling uansett hvor de holder til i landet.

Fiskeridirektoratet samarbeider med andre institusjoner, som for eksempel Havforskningsinstituttet, om å utarbeide modeller som sier noe om samspillet mellom ulike bestander, biologi og økonomi.

Fiskeridirektoratet gir råd og utarbeider forslag til årlige nasjonale reguleringstiltak (forskrifter) for bunnfisk, pelagisk fisk, reker, kongekrabbe, tang og tare samt marine pattedyr som hval og sel. Deretter fastsetter Nærings- og fiskeridepartementet reguleringene. Den politiske styringen fra fiskeriministeren og Stortinget har stor betydning for hvordan regelverket blir til slutt.

Når departementet har fastsatt reglene, er det direktoratets oppgave å se til at de blir overholdt. Vi tildeler fisketillatelser og kontrollerer at vilkår knyttet til disse overholdes. Vi deltar også aktivt i utviklingen og innføringen av strukturtiltak i fiskeflåten.

Fiskeridirektoratet har de senere årene flyttet en rekke av sine oppgaver ut til regionkontorene. Sentralt sitter en i dag hovedsakelig igjen med utviklingsoppgaver og tilsyn, som også innebærer kvalitetssikring og klagebehandling. For eksempel reguleres fiskerier som drives innenfor et begrenset geografisk område, slik som fiske etter kongekrabbe og fangst av kystsel, regionalt. Videre har våre regionkontor ansvar for å utrede lokale forskrifter.

Fiskeridirektoratet deltar alene, eller bistår Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med fiskeriforhandlinger med andre land. I tillegg bistår vi Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet i enkelte fora.

Vi arbeider også med å følge opp internasjonale avtaler, som for eksempel avtaler om forvaltningssamarbeid med EU og Russland og kontrollavtaler Norge har med andre land i nordøstatlanteren.

Dessuten deltar direktoratet i samarbeidsorganisasjoner som blant andre NEAFC – den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen, NAFO – den nordvestatlantiske fiskerikommisjonen, CCAMLR – kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis og IWC – den internasjonale hvalfangskommisjonen.

Disse organisasjonene arbeider blant annet for rettferdig fordeling av ressursene og mot såkalt IUU-fiske – «IUU» står for «illegal», «unreported» og «unregulated». I tillegg har vi representanter med i enkelte internasjonale samarbeids- og bistandsprosjekter organisert gjennom for eksempel NORAD og FN.