Du er her:

Hvordan forvaltes akvakulturnæringen?

Oppdatert: 23.04.2015

Fiskeridirektoratet skal legge til rette for akvakulturnæringen, men må også arbeide for at utviklingen ikke går på bekostning av andre interesser og miljøet.

Akvakulturnæringen er en dynamisk og ekspansiv eksportnæring med sterkt internasjonalt fokus. Næringen skaper større verdier enn de tradisjonelle fiskeriene og er svært viktig for Norge.

Det som kan dyrkes og høstes langs kysten er en nasjonal ressurs på like linje med ressursene i havet. Man må ha offentlig tillatelse for å drive oppdrettsvirksomhet i Norge, og det stilles strenge krav til blant annet tekniske innretninger og fiskehelse.

Det er fiskerimyndighetene som har det overordnede ansvaret for forvaltningen av akvakulturnæringen i Norge. Men ettersom denne næringen ofte drives i områder med sterk konkurranse om arealene, samarbeider Fiskeridirektoratet tett med andre myndigheter som kommuner, fylkeskommuner, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, Kystverket og Mattilsynet.

Fiskeridirektoratet gir råd og utarbeider forslag til hvordan akvakulturnæringen skal forvaltes. Nærings- og fiskeridepartementet fastsetter reglene. Fylkeskommunene tildeler de fleste typer tillatelser. Fiskeridirektoratets oppgave er å kontrollere at oppdrettet drives i henhold til regelverket.

Akvakulturnæringen er en konkurranseutsatt og innovativ næring. Kontinuerlig utvikles oppdrett av ny arter, nye metoder for bedre drift og bedre kvalitet på de ferdige produktene. Fiskeridirektoratet skal bidra til å tilrettelegge for akvakulturnæringen, men må også gi forsvarlige faglige råd for å sikre at næringen drives bærekraftig i samspill med andre interesser.

Et viktig satsingsområde for Fiskeridirektoratet er forebyggende tiltak for å hindre at fisk rømmer. Det er blant annet laget en erfaringsbase på nett som oppdrettere kan bruke når det utarbeides beredskapsplaner. Ved hjelp av dette verktøyet kan de for eksempel kartlegge farer, vurdere risiko, og velge tiltak. Der finnes også bildeserier som beskriver aktuelle arbeidsoperasjoner.

Både næring og forvaltning arbeider kontinuerlig med å iverksette miljøtiltak. I 2009 lanserte regjeringen ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring”. Denne tar for seg de viktigste utfordringene, målsettingene og tiltakene. Blant målene finner vi at:

  • havbruk ikke skal bidra til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfisk
  • oppdrettet ikke medfører større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det naturen tåler
  • mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp med minimal medisinbruk
  • havbruksnæringen har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko
  • næringens behov for fôrråstoff dekkes uten å overbeskatte de viltlevende marine ressursene

Fiskeridirektoratet har utviklet systemer for kontroll basert på risikovurdering. Formålet er å finne de lokalitetene og bedriftene der det er høyest risiko for at reglene kan bli brutt og der konsekvensene blir størst.

Tiltak gjennomføres for å redusere risikoen for regelbrudd. Hvilket tiltak som skal brukes for å redusere risikoen, er en del av den operasjonelle vurderingen som Fiskeridirektoratets regioner gjør.