Du er her:

Vekst vil kreve omlegging og mer kunnskap

Oppdatert: 13.01.2015

Gjøres ting riktig er det rom for vekst i norsk havbruk. Kunnskap, spesielt om miljøpåvirkning fra oppdrett, vil være en viktig forutsetning for videre vekst i oppdrettsnæringen.

Det skriver Fiskeridirektoratet i sin uttalelse til høring om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Det er fire forhold som vil regulere veksten framover. Det er marked, politisk retning, investerings- og innovasjonsviljen og miljøhensyn. De tre første kan i større eller mindre grad styres, mens ytre rammer for miljøpåvirkning vil ikke kunne styres i samme grad, og dette må det tas hensyn til når videre vekst i oppdrett skal vurderes.

– Vi har gjennom cirka 40 år med havbruksforvaltning bygget opp mye kunnskap. Men vi må vite mer om en rekke forhold for at oppdrett skal vokse videre i Norge. Akseptabelt miljømessig fotavtrykk blir politisk bestemt, men definert ut i fra et bredt kunnskapsgrunnlag, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

– Vi mener at mer kunnskap om hvilke påvirkninger oppdrett har på miljøet vil gjøre driften av oppdrett mer presis, slik at påvirkninger blir holdt innenfor det akseptable.

Produksjonsområder

Fiskeridirektoratet ønsker å ta i bruk produksjonsområder og bruk av handlingsregler som viktige reguleringstiltak. Det må tas i bruk indikatorer for å måle hva som er akseptable verdier innenfor et produksjonsområde.

Akseptabel mengde lus er et eksempel på en slik indikator og som kan utløse en eller flere handlingsregler, til og begynne med i et modulbasert system som kan bygges ut senere. En konsekvens av å innføre produksjonsområder vil etter direktoratets mening være at endring av tillatt maksimal biomasse (MTB) må gjelde alle tillatelsene innenfor et produksjonsområde.

– Hvis Nærings- og fiskeridepartementet ikke ønsker å innføre produksjonsområder med handlingsregler, vil vi anbefale at nye tillatelser blir tildelt i lukkede budrunder uten at det stilles vilkår til de enkelte rundene, sier Holmefjord.

Vil kreve endret forvaltning

En overgang til en ny og mer moderne regulering av oppdrettsnæringen vil kreve vesentlige endringer i havbruksforvaltningen. Ved siden av at tilsynsaktiviteten må økes vil et system med produksjonsområder føre til nødvendig utredningsarbeid, regelverksendringer og omlegging av registre. Hvert produksjonsområde må fastsettes i egne forskrifter som tar opp i seg nødvendige prosessendringer. Dagens fragmenterte havbruksforvaltning lar seg vanskelig kombinere med et system som bygger på produksjonsområder, skriver Fiskeridirektoratet i sin høringsuttalelse.