Du er her:

Bedre miljøovervåkning gir mer kunnskap om bunnforholdene

Oppdatert: 19.04.2016

Alle oppdrettere har siden akvakulturloven kom i 2005 hatt plikt til å overvåke hvordan utslipp fra anleggene påvirker området under og rundt anlegget. Dette er viktig for å kunne følge med på om miljøpåvirkningen til enhver tid er forsvarlig og bærekraftig, både på den enkelte lokalitet og i regionen.

Overvåkningen skal foregå etter Norsk standard 9410:2016, som beskriver hvilke undersøkelser som skal gjennomføres. Oppdretterne må leie inn uavhengig fagpersonell til å gjennomføre miljøundersøkelsene, og rapportere inn til Fiskeridirektoratet via Altinn.

Fra i år gjelder altså nye krav til hvordan overvåkingen av bunnforholdene skal foregå. Endringene medfører at undersøkelser foretatt etter ny standard ikke kan direkte sammenlignes med tidligere miljørapporteringer. Derfor har Fiskeridirektoratet nå gjennomgått dataene fra 2007 til og med 2015.

Det store bildet etter cirka 10 år med miljøovervåkning viser stabile og gode forhold under oppdrettsanleggene til tross for at produksjonen i samme periode har doblet seg, fra cirka 600 000 tonn til i overkant av 1,2 millioner tonn.

Hvorfor må oppdretterne sikre gode bunnforhold?

Bunndyrene sørger for at det organiske materialet som synker ned fra anleggene, effektivt blir spist og forsvinner. Hvis bunnen tilføres for mye organisk materiale i forhold til hva bunndyrene klarer å fortære, dør dyrene og det organiske materialet hoper seg opp. Da blir miljøtilstanden under anlegget dårlig. Overvåkingen av bunnforholdene sørger for at balansen blir opprettholdt.

Vi får stadig bedre grunnlag for å gi tillatelse til plassering av lokaliteter, blant annet i form av strømkartlegginger, grabbprøver og kartlegging av de topografiske bunnforholdene. Dette kunnskapsgrunnlaget sørger også for at vi i større grad kan tildele lokaliteter som tåler dagens produksjon og at vi og oppdretterne får bedre oversikt over hvordan lokaliteten må driftes.

Overvåkingen gir oss også bedre mulighet til å innføre tiltak ved lokaliteter der det er uakseptable miljøutfordringer, for eksempel lokaliteter i områder der omsetningen av det organiske materialet er begrenset. Slike anlegg følges blant annet opp med økt overvåking og brakklegging.

Samspillet mellom produksjon, miljøovervåking og brakklegging er veldig viktig for å kunne drive miljømessig forsvarlig og legge til rette for langsiktig god økonomisk drift.