Du er her:

Merknader til forskrift om innkreving av gebyrer til statskassen for offentlige oppgaver i forbindelse med oppdretts- og havbeitevirksomhet

Oppdatert: 06.03.2015

Merknader til § 2 fjerde ledd

Bakgrunnen til endringen er at marinfiskforskriften er opphevet og ny forskrift 22.12.2004 om tildeling, endring og bortfall av konsesjoner for oppdrett av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret ble fastsatt før årsskiftet.

Merknader til § 3 Årsgebyr for tilsyn og kontroll

Nåværende § 3 er opphevet. Dette innebærer at bestemmelsen om fórkvotegebyr i første ledd er opphevet som følge av at fórkvoteordningen ikke videreføres. Bestemmelsen i dagens annet ledd er videreført i ny § 3 a, men da tilpasset rapporteringsregelen som er innført i den nye akvakulturdriftsforskriften som ble fastsatt før årskiftet. For nærmere omtale av bestemmelsen vises til merknadene til § 3a.

Første ledd: Hovedregelen innebærer at en konsesjonsinnehaver som har matfisk-, stamfisk-og FoU-konsesjoner, plikter å betale ett årlig gebyr for hver lokalitet foretaket disponerer.

Dersom samme konsesjonsinnehaver har flere konsesjoner knyttet til en lokalitet, betales det uansett kun kr. 3.500 for lokaliteten. Dette fordi kontrollen foretas av lokaliteten med anlegg og det er derfor naturlig at gebyret følger dette.

Er det derimot flere ulike konsesjonsinnehavere som disponerer samme lokalitet, har hver konsesjonsinnehaver en plikt til å betale kr. 3.500. Dette fordi det ellers er uklart hvem av de ulike konsesjonsinnehaverne som har betalingsplikten og om den gjelder hele eller deler av årsgebyret. Det understrekes at ulike selskap i et konsern er å regne som ulike konsesjonsinnehavere.

Lokaliteter som ikke er tatt i bruk eller som har vært brakklagt hele året, skal det også betales gebyr for.  Dette fordi det også vil være nødvendig å ha tilsyn og kontroll med disse lokalitetene for å sjekke riktigheten av opplysninger gitt gjennom driftsplan, rapportering og melding.

Gebyrplikten gjelder uavhengig av om virksomheten er i sjøvann eller i sjøvann på land (typisk kar). Ferskvannslokaliteter er imidlertid unntatt i siste ledd.

Annet ledd: Tilsyn og kontroll med ferskvannslokaliteter for matfisk og stamfisk, er i de fleste tilfeller delegert til fylkesmennene i innlandsfylkene.

For de ytterst få ferskvannslokalitetene som Fiskeridirektoratets regionkontor fører tilsyn og kontroll med, har det foreløpig ikke vært noe omfattende tilsyn og kontroll. Videre vises det til at konsesjon på ferskvannslokalitet har mindre konsesjonsbiomasse enn både ordinær konsesjon for marinfisk og laks, ørret og regnbueørret i sjøvann.

På denne bakgrunn er ferskvannslokaliteter for matfisk og stamfisk unntatt fra gebyrplikten.

Størrelsen på manntallskonsesjonene begrenset til 65 tonn konsesjonsbiomasse etter omlegging til MTB og konsesjonene gis kun for bruk i et begrenset tidsrom i løpet av året, jf. forskrift 22.12. 2004 om tildeling, endring og bortfall av konsesjoner for oppdrett av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret §§ 12 tredje punktum og 14. Videre er det få lokaliteter som benyttes av manntallskonsesjonene.

På bakgrunn av ovennevnte er også lokaliteter som disponeres av manntallskonsesjoner unntatt fra gebyrplikten.

Det presiseres at dersom konsesjonstypene nevnt i tredje ledd er samlokaliserte med andre konsesjonstyper, for eksempel en manntallskonsesjon er samlokalisert med ordinært torskeoppdrett, foreligger det plikt for innehaver av sistnevnte konsesjonstype å betale årsgebyr for lokaliteten.

Merknader til § 3a. Gebyr for rapportering

Denne bestemmelsen er en videreføring av dagens § 3 annet ledd, men er tilpasset rapporteringsregelen i akvakulturdriftsforskriften. Rapporteringsplikten er foreløpig begrenset til matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret, samt FoU – konsesjoner i sjø.

Ikke-elektronisk rapportering må skje til Fiskeridirektoratets regionkontorer som må punche inn opplysningene og deretter oversende disse elektronisk til forvaltningen. Dette vil være svært arbeidskrevende for forvaltningen. Det er således viktig at oppdrettsselskapene i størst mulig grad benytter seg av muligheten til elektronisk rapportering. Belønningen er å slippe å betale gebyr.

Merknader til § 5 annet ledd

Fórkvotegebyret ble tidligere betalt innen 1. november hvert år. For at det skal bli minst mulig forandringer for oppdretter, er det beholdt den samme innbetalingsfristen.

Dagens § 5 annet ledd andre punktum er opphevet.

Den administrative rutinen ved at Fiskeridirektoratet i Bergen sender ut regningen til de ulike konsesjonsinnehaverne en måned før forfallsdagen den 1. november, vil bli opprettholdt.

Dette medfører, på samme måte som for beregningen av fórkvotegebyret, at det vil være antallet lokaliteter som konsesjonsinnehaver innehar den 15. september, som vil danne grunnlaget for beregningen av gebyret. Det presiseres at konsesjonsinnehaver ikke vil få noe fratrekk for om foretaket har hatt en lokalitet i for eksempel kun 6 av årets 12 måneder.