Du er her:

Merknader til forskrift om akvakulturregisteret (28.12.05)

Oppdatert: 20.09.2016

Innledning

Ett av hovedformålene med Akvakulturregisteret er å sørge for at rettslige disposisjoner til eller i en akvakulturtillatelse får rettsvern mot andre rettsstiftelser. Tingslysingsordningen er et virkemiddel for å nå dette målet da tinglysing av rettsstiftelser skaper notoritet, publisitet og legitimasjon.

Et annet hovedformål med Akvakulturregisteret er å gi næringen og da særlig kreditorene, en oversikt over vesentlige vedtak vedrørende tillatelsen. For forvaltningen er Akvakulturregisteret et verktøy for å kunne utøve tilsyn og kontroll pålagt i akvakulturloven og tilhørende forskrifter.

Akvakulturregisteret skal således ved å gi en oversikt over vesentlige vedtak vedrørende tillatelsen og gjennom tinglysingsordningen særlig sikre forutberegnelighet for finansieringskildene, herunder panthaver.

Akvakulturregisteret vil særlig berøre og klargjøre plikt- og rettighetsforholdet mellom innehaver av tillatelse, panthavere, forvaltningen og registerfører.

Det er departementet som etter søknad kan tildele akvakulturtillatelse dersom en rekke vilkår er oppfylt. Ved tidspunktet for tildeling og da førstegangs innføring i registeret er det kun forholdet mellom innehaver og forvaltningen som blir berørt. Innehaver må oppfylle vilkår for tildeling, mens forvaltningen (Fiskeridirektoratet) må oppfylle sin plikt til å innføre tillatelsen i registeret, jfr. akvakulturregisterforskriften § 5. Etter dette tidspunkt kan innehaver overføre og pantsette sin tillatelse, bli underlagt konkurs mv. I tillegg kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak som etter forskriftens § 4 bokstav e skal innføres i registeret.

Ved overføring av en tillatelse må erververen respektere både de privat -og offentligrettslige rettigheter og plikter i tillatelsen. Det gjelder for eksempel der tillatelsen er beheftet med pant. Dersom det skulle oppstå kolliderende rettigheter i tillatelsen løses konfliktene etter rettsvernsreglene i tinglysingsloven §§ 20 flg., jfr. forskriften § 2. Erververen er også underlagt tilsvarende offentligrettslige begrensninger som avhender var. Det gjelder for eksempel for vedtak av særlig betydning truffet av myndighetene, jfr. forskriftens § 4 bokstav e.

For  panthaver er det av vesentlig betydning å sikre sin særlige rett til dekning i pantet (akvakulturtillatelsen). Av hensynet til forutberegnelighet i forhold til registrert prioritet og eventuell realisasjon er det blant annet lagt inn en begrensning på statens legalpantekrav på opptil 5 millioner kroner, jfr. forskriftens § 8. Videre er det i registeret åpnet for en valgfri tinglysingssperre ved at det ved en overføring kan kreves samtykke fra eksisterende panthaver. Selv om vedtak i tillatelsen vil ha stor betydning for verdsettelsen av pantet og således panthaver, er panthaver i forvaltningsmessig sammenheng ikke part i saken. Dersom tillatelsen slettes fra registeret faller panthavers panterett bort.

Myndighetenes mulighet til å sette vilkår gjennom vedtak etter akvakulturloven er uberørt av pant- og overføringsadgangen. Det er innholdet i tillatelsen i sin helhet med de til enhver tid gjeldende bestemmelser gitt i eller i medhold av lov som er det juridiske grunnlag for driften. Innehaver og andre rettighetshavere, herunder panthaver, kan ikke på noe tidspunkt begrense myndighetenes handlefrihet.

Registerfører (Brønnøysundregistrene) er ansvarlig for gjennomføring av tinglysing og sletting av tinglyste dokumenter i Akvakulturregisteret. De er underlagt de alminnelige tinglysingsreglene med de begrensninger som følger av forskriftens § 2.

Til § 1 Formål og saklig virkeområde

Ett av hovedformålene med Akvakulturregisteret er å sørge for at rettslige disposisjoner til eller i en akvakulturtillatelse får rettsvern mot andre rettsstiftelser. Med rettslige disposisjoner til tillatelsen siktes det til innehaver av tillatelsen, herunder hvor tillatelsen blir overført. Med rettslige disposisjoner i tillatelsen siktes det til rettslige disposisjoner som omfatter andre rettigheter enn retten til å inneha tillatelsen. Slike rettigheter kan være av begrenset art, for eksempel en panterett i tillatelsen. En følge av at det er tillatt å selge og pantsette akvakulturtillatelser er at det kan oppstå kolliderende rettigheter i tillatelsen. Gjennom tinglysing vil overføring og pantsettelse av tillatelsene bli registrert i et felles register som gir oversikt over hvem som til en hver tid er innehaver av en tillatelse og da også hvem som er legitimert til å selge eller pantsette en tillatelse. Tinglysing av tillatelsen gir rettsstiftelser til eller i akvakulturtillatelsen i flere hensender rettsvern overfor andre rettsstiftelser, og skaper notoritet, publisitet og legitimasjon.

Et annet hovedformål med Akvakulturregisteret er å gi næringen og da særlig kreditorene, en oversikt over vesentlige vedtak vedrørende tillatelsen. For forvaltningen er innføring av vedtak i Akvakulturregisteret av betydning i forhold til å utøve tilsyn og kontroll pålagt i akvakulturloven og tilhørende forskrifter. Myndighetenes mulighet til å sette vilkår gjennom vedtak etter akvakulturloven er uberørt av overføringsadgangen. Av hensyn til næringens adgang til overføring og pantsettelse er det også av vesentlig betydning å få en oversikt over hvilke vesentlige vedtak vedrørende tillatelsen.

Bestemmelsen angir forskriftens saklige virkeområde. I begrepet oversikt ligger det ikke et krav til at registeret skal være uttømmende, men at opplysningene nevnt i § 4 skal finnes samlet på ett sted.

Bestemmelsen beskriver videre registerets funksjon og i noen grad dets innhold. Forskriften gjelder innføring av akvakulturtillatelser i Akvakulturregisteret og tinglysing av dokumenter som omfatter rettslige disposisjoner til eller i akvakulturtillatelsen, herunder overføring, pantsettelse mv.

I forskriften § 1 andre ledd er Akvakulturregisteret definert som et realregister. Realregister er et rettighetsregister ordnet etter de formuesgodene som rettigheten gjelder. Det betyr at det er selve akvakulturtillatelsen og ikke innehaveren av tillatelsen som utgjør en registerenhet i Akvakulturregisteret. Videre er det uten betydning at man kan skaffe seg informasjon om innehaver eller heftelsesforhold i tillatelsen ved å "slå opp" i registeret på så vel tillatelse som person. Det avgjørende er at Akvakulturregisteret er ordnet etter tillatelsene, det vil si at det er den enkelte tillatelse som utgjør en egen enhet i Akvakulturregisteret. Akvakulturregisteret er videre et elektronisk register og føres ved bruk av elektronisk databehandling.

Da Akvakulturregisteret er et realregister vil registeret ha stor, om ikke full, positiv og negativ rettslig troverdighet. Utgangspunktet er således at man kan stole på at det som er registrert er riktig og at det som ikke er registrert ikke gjelder. Dette gjelder både for opplysninger innført av Fiskeridirektoratet og opplysninger registrert og tinglyst av registerfører (Brønnøysundregistrene). Da Akvakulturregisteret både inneholder informasjon om tinglyste rettigheter til eller i en tillatelse og informasjon om enkelte vesentlige vedtak fastsatt av Fiskeridirektoratet vil registeret likevel i denne sammenheng komme i en særstilling.

Status for opplysningene i Akvakulturregisteret vil på denne bakgrunn være todelt. Opplysninger etter forskriftens § 4 bokstav a, b, c og d vil bli tillagt rettslig troverdighet, mens opplysninger etter § 4 bokstav e vil bli tillagt faktisk troverdighet.

Opplysningene som har rettslig troverdighet er opplysninger om tillatelsen, innehaver, rettighet/heftelsesforhold i tillatelsen og om det er åpnet konkurs hos innehaver. Registeret vil for disse opplysningene i utgangspunktet både ha positiv og negativ rettslig troverdighet. Positiv troverdighet fordi man kan legge til grunn at det som står der er korrekt og at man trygt kan rette seg etter opplysningen. Selv om registeret ikke gir en uttømmende liste over alle forhold/rettigheter i tillatelsen, har registeret negativ troverdighet for de innførte og tinglyste forhold/rettigheter som etter forskriftens § 4 bokstav a, b, c og d skal fremgå av registeret. Begrensinger i registerets negative rettslige troverdighet vil for eksempel være for kontrakts pantehaver som på tinglysingstidspunktet er kjent med eller burde vært kjent at det er stiftet, men ikke tinglyst en panterett, før panthaver fikk tinglyst sin egen rett. Panthaver er da ikke i god tro, og kan ikke gjøre sin rett gjeldende selv om den foranstående panteretten ikke fremgår av registeret, jfr. forskriften § 2, jfr. tinglysingsloven §§ 20 og 21.

Opplysninger som har faktisk troverdighet er forhåndsvarsel om tilbaketrekking og vedtak om tvangsmulkt, krav om dekning av utgifter til iverksetting og overtredelsesgebyr. Disse opplysningene er ikke tillagt rettslig troverdighet og konflikter med hensyn til kolliderende rettigheter kan ikke løses etter tinglysingsloven §§ 20 flg., jfr. forskriften § 2, herunder bruk av begrepet tinglysing. Dersom en eller flere rettighetshavere har lidd et økonomisk tap som følge av feil innføring i registeret, må vedkommende kreve erstatning av staten etter de alminnelige reglene for statens erstatningsplikt. Opplysningene om forhåndsvarsel og angitte enkeltvedtak er således av informasjonsmessig art. Det må likevel presiseres at innholdet i bokstav e skal tillegges faktisk betydning og at Fiskeridirektoratet er ansvarlig for at opplysningen som fremgår av registeret er korrekte.

Dersom en rettighetshaver skulle lide et økonomisk tap som følge av at et forhold/rettighet ikke er innført eller tinglyst i registeret vil man kunne kreve erstatning enten etter de alminnelige reglene for statens erstatningsplikt eller etter tinglysingsloven § 35, jfr. forskriften § 2. Skillet er avhengig av om opplysningene er innført av Fiskeridirektoratet eller tinglyst av registerfører.

Følgen av at registeret ikke uttømmende angir forhold/rettigheter i tillatelsen, er at andre opplysninger om tillatelsen må søkes i andre registre etc. Det vil blant annet på nåværende tidspunkt ikke fremgå av Akvakulturregisteret om innehaver er umyndigjort etter umyndiggjøringsloven § 14 første ledd nr. 2. Dersom man har lidt et økonomisk tap som følge av en tinglysingsfeil, er det Brønnøysundregistrene som registerfører som er ansvarlig, jfr. tinglysingsloven § 35, jfr. forskriftens § 2.

Til § 2 Forholdet til tinglysingsloven

Akvakulturloven § 18 fjerde ledd gir enkelte deler av tinglysingsloven tilsvarende anvendelse så langt den passer. Bestemmelsen kan derfor karakteriseres som en informasjonsbestemmelse med unntak av andre ledd som angir spesielle tilpasninger. Hensikten med å innta bestemmelsen i forskriften er å presisere og nyansere forholdet til tinglysingsloven og tinglysingsforskriften.

Bakgrunnen for å bruke en slik lovhenvisning som i forskriftens § 2 første og andre ledd er hovedsakelig i den hensikt at forskriften skal fungere som en enkel lysløype for brukeren. De mest praktiske og aktuelle forhold for brukeren i forbindelse med tinglysing i Akvakulturregisteret er tatt med, mens andre og mer spesielle forhold er utelatt i forskriftsteksten. På denne måten vil forskriften fungere som en enkel og praktisk bruksanvisning for en bruker uten spesiell juridisk kunnskap.

Det følger av akvakulturloven § 18 tredje ledd at departementet kan gi forskrift om registreringsordningen, herunder om registreringsmyndighet, erstatningsordning, føring av dagbok mv. Bestemmelsens fjerde ledd fastsetter at reglene i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing kapittel 2 og 3 og §§ 35 gjelder tilsvarende så langt de passer og ikke annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Forskriftens § 3 første ledd fastsetter med hjemmel i akvakulturloven § 18 fjerde ledd at for tinglysing i Akvakulturregisteret gjelderreglene i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing §§ 2 og 3, kapittel 2 og 3 og §§ 35-37 tilsvarende så langt de passer og ikke annet følger av denne forskrift.

Forskriftens § 2 første ledd skal for det første forstås slik at dersom et forhold ikke er nevnt i forskrift om Akvakulturregisteret skal tinglysingslovens regler, herunder lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing (tinglysingsloven) og forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing (tinglysingsforskriften), gjelde tilsvarende så langt de passer. Det ligger her et implisitt krav om at tinglysingsloven og tinglysingsforskriften skal supplere forskrift om Akvakulturregisteret. Det gjelder for eksempel for forskriftens § 10 som blant annet omhandler dagbokføring hvor reglene i tinglysingsloven og tinglysingsforskriften her vil supplere forskrift om Akvakulturregisteret i forhold til nærmere presisering av dagbokføringen, herunder tidspunkt etc. Forskriftens § 2 skal således ikke tolkes dit hen at bestemmelsene fra tinglysingsloven kapittel 2 og 3 og tinglysingsforskriften som ikke står eksplisitt i denne forskrift, ikke får tilsvarende anvendelse så langt de passer på tinglysing av akvakulturtillatelser.

Bestemmelser i tinglysingsloven og tinglysingsforskriften som utelukkende omhandler fast eiendom er eksempler på at tinglysingslovens regler ikke får tilsvarende anvendelse nettopp fordi de ikke passer på akvakulturtillatelser tinglyst i Akvakulturregisteret. Det vil gjelde for eksempel for tinglysingsloven § 12a som omhandler deling av fast eiendom.

Bestemmelsen skal for det andre forstås dit hen at dersom forhold om tinglysing er omhandlet både i tinglysingsloven/tinglysingsforskriften og i forskrift om Akvakulturregisteret at det ved eventuelle forskjeller er bestemmelsen i forskrift om Akvakulturregisteret som gjelder. Videre gjelder ikke tinglysingslovens bestemmelser der det utrykkelig er fastsatt i forskriften. Det er for eksempel tinglysingslovens bestemmelser om krav til bekreftet underskrift ved tinglysing.

Bestemmelsens tredje og fjerde ledd er eksempler på avvikende regulering for Akvakulturregisteret.

Til § 3 Registerenhet

Hver tillatelse har et eget blad, dvs. at hver tillatelse har en egen elektronisk side i Akvakulturregisteret. All innført og registrert informasjon etter forskriftens § 4 finnes på samme side. I forbindelse med tinglysing av tillatelse, blir hver tillatelse betegnet som en egen registerenhet. Objektet for registrering og tinglysing er akvakulturtillatelsen i sin helhet. En tillatelse er en sum av rettigheter og plikter for innehaver av tillatelsen. Det betyr blant annet at også vilkår gitt i medhold av tillatelser fra andre myndigheter vil følge med akvakulturtillatelsen. Vilkår fastsatt av andre myndigheter vil ikke fra 1. januar 2006 innføres i Akvakulturregisteret på akvakulturtillatelsens blad, men opplysninger kan innhentes hos andre offentlige myndigheter.

Til § 4 Opplysninger om registerenheten

§ 4 angir hvilke opplysninger om tillatelsen Akvakulturregisteret skal inneholde. Listen er ikke utømmende, jfr. blant annet, den angir et innholdsmessig minimumskrav. Andre opplysninger, for eksempel andre vedtak enn de nevnte i § 4 bokstav e, kan innføres. (Se merknader til § 1 om statusen til opplysningene).

Etter bokstav a skal registeret inneholde informasjon om blant annet tillatelsens art, lokalitet, eventuelle tidsbegrensinger etc. Opplysningene som finnes i havbruksregisteret er i stor grad gjengitt i bokstav a. Hensikten med informasjonen er å enkelt og med sikkerhet å kunne identifisere tillatelsen. Det er helt vesentlig både for den enkelte og for å styrke registerets troverdighet at man med sikkerhet vet hvilken tillatelse man står ovenfor. Spesifikasjonene som nevnt er tilstrekkelige for å foreta en sikker identifikasjon av tillatelsen. Med tillatelsens  art menes hva slags akvatiske organismer tillatelsen gjelder for. Tillatelsens type er blant annet hvilken form for produksjon tillatelsen gjelder for. Med lokalitet(er) forstås hvilket eller hvilke område(r) tillatelsen gjelder for. Under lokalitet(er) er opplysninger om lokalitetsnummer(e), navn på lokalitet, type, kommune, navn, fylke, koordinat/plassering av anlegget, datum, plassering og kapasitet innført. Dersom det er fastsatt eventuelle tidsbegrensninger skal det innføres for enkelt å kunne identifisere tillatelsen. Eksempel på begrensninger av tillatelsens innhold vil for eksempel være fastsatt maksimalt tillatt MTB.

For å identifisere den person eller det foretak som registreringen gjelder må fysiske person og enkeltpersonsforetak stå registrert med fullt navn, fødselsnummerog adresse, jfr. bokstav b. Fødselsnummer dokumenteres med at opplysningene kontrolleres opp mot folkeregisteret. Videre fremgår det av bokstav b at personer som ikke har norsk fødselsnummer, skal registreres med tildelt D-nummer. For foretak som ikke er enkeltpersonsforetak skal registeret inneholde foretaksnavn, organisasjonsnummer og forretningsadresse. Organisasjonsnummer dokumenteres ved at opplysningene kontrolleres opp mot opplysningene i enhetsregisteret eller foretaksregisteret. For utenlandsk registrerte selskap er det ikke et krav om at organisasjonsnummer oppgis dersom selskapet ikke allerede er registrert med eget organisasjonsnummer i Norge.

Etter bokstav c skal rettighet/ heftelse som er tinglyst angis. Det skal opplyses om hva slags rettighet/ heftelse som er til eller i akvakulturtillatelsen. Bestemmelsen omfatter blant annet kontrakts og utleggs pant. Akvakulturregisteret vil utvikles videre etter ikrafttredelsen av akvakulturloven, og da omfatte også andre rettigheter og heftelser. Videre følger det av bokstav c at tidspunkt for tinglysing, det vil si dagbokføringsdatoen, skal angis i Akvakulturregisteret. Dagbokføringsdatoen har avgjørende betydning for prioriteten mellom panthaverne. Registeret skal altså også inneholde opplysninger om pantets prioritet.

Etter bokstav d skal en eventuell åpnet konkurs hos innehaver registreres og tinglyses i registeret. Anmerkingsmetoden i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 79 andre ledd skal anvendes ved tinglysing av konkurs i registeret. Ved søk i Akvakulturregisteret vil man hente opplysninger om det foreligger tvangsavvikling eller om det er åpnet konkurs hos innehaver. Dette innebærer at meldeplikten i forhold til Akvakulturregisteret om åpning av konkurs oppfylles ved registrering i Konkursregisteret og at opplysningene vil komme opp ved søk i Akvakulturregisteret. Dette fordi Konkursregisteret automatisk videresender opplysningene til Akvakulturregisteret.

Etter bokstav e skal registeret inneholde informasjon om eventuelle enkeltvedtak knyttet til akvakulturtillatelsen om tilbaketrekking av tillatelsen samt forhåndsvarsel om slikt vedtak etter akvakulturloven § 9, vedtak om tvangsmulkt, krav om dekning av utgifter til iverksetting og overtredelsesgebyr etter akvakulturloven §§ 28, 29 og 30 fra 1 til 5 millioner kroner. Departementet kan blant annet trekke tilbake tillatelsen dersom det er nødvendig av hensyn til miljøet, dersom vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for tillatelsen er endret, jfr. akvakulturloven § 9 første ledd bokstav a og b. Statens legalpantekrav på tvangsmulkt, krav om dekning av utgifter til iverksetting og krav om overtredelsesgebyr etter akvakulturloven §§ 28, 29 og 30 er beløpsmessig begrenset til å omfatte krav opptil 5 millioner kroner, jfr. departementets adgang til å fastsette en beløpsbegrensning i akvakulturloven § 20 femte ledd. Statens legalpanterett utgjør summen av de ovennevnte krav. Staten har ikke legalpanterett for krav på innehaver som overstiger 5 millioner kroner. Det overstigende er således for staten en usikret fordring. Lånegivers (panthavers) behov for forutberegnlighet vil gjennom en beløpsavgrensing således bli ivaretatt. På nåværende tidspunkt vil panthaver ikke bli varslet om vedtak som fattes vedrørende legalpantet.

Staten har også legalpant for beløp under 1 million kroner, begrensningen ved at beløp ikke blir innført i registeret er begrunnet i hensynet til at det ville vært en stor arbeidsbelastning for Fiskeridirektoratet å innføre hvert minste krav som foreligger på innehaver av tillatelse (skyldneren).

Andre ledd presiserer at vedtak og vilkår gitt i medhold av akvakulturloven ikke omfattes av tinglysingsreglene ettersom disse opplysningene bare er av informativ karakter og dermed ikke gjenstand for tinglysing. Staten er likevel ansvarlig dersom noen skulle lide et økonomisk tap på grunn av feilinformasjon etter alminnelige erstatningsregler.

Opplysninger som ikke vil bli innført eller registrert i Akvakulturregisteret er blant annet plikter og rettigheter etter generelle lover og forskrifter, vedtak om miljøplikter etter akvakulturloven §§ 9 og 10, idømt straff etter akvakulturloven § 31 og selve vedtaket om endring av tillatelsen. Selv om selve vedtaket ikke vil bli registrert, vil endringen i akvakulturtillatelsen som sådan bli innført i Akvakulturregisteret av Fiskeridirektoratet, jr. § 5. Offentlige opplysninger som ikke blir registrert i Akvakulturregisteret er likevel tilgjengelige på vanlig måte ved begjæring om innsyn til vedkommende offentlig etat.

Til § 5 Fiskeridirektoratets innføringsoppgaver

§ 5 klargjør Fiskeridirektoratets arbeids- og ansvarsområde. Bestemmelsen bruker begrepene innfører, i stedet for registrerer og tinglyser. Det er et bevisst valg for å klargjøre skillet mellom Fiskeridirektoratets og Brønnøysundregistrenes arbeids- og ansvarsoppgaver.

Fiskeridirektoratet har i forhold til Akvakulturregisteret to hovedoppgaver. For det første skal de føre inn i Akvakulturregisteret ved tildeling av tillatelse etter akvakulturloven §§ 6 og 7. De skal innføre opplysninger om tillatelsen og opplysninger om innehaver av tillatelsen etter forskriftens § 4 bokstav a og b. For det andre er de ansvarlige for å innføre vedtak nevnt i § 4 bokstav e. De har ansvar for å innføre både eventuelle nye vedtak og endringer av eksisterende vedtak. Vedtak vedrørende tillatelsen kan bli fattet eller endret på bakgrunn av søknad fra innehaver eller med hjemmel i akvakulturloven. Vedtaksmyndighet her vil normalt være Fiskeridirektoratet eller Fiskeridirektoratets regionkontorer, men også Nærings- og fiskeridepartementet kan i visse tilfeller være vedtaksmyndighet.

Fiskeridirektoratet er ikke registerfører i forhold til forskriften og tinglysingsloven. Det medfører blant annet at de verken utfører oppgaver som er pålagt registerfører gjennom lov og forskrift, og at de ikke er erstatningsansvarlige etter tinglysingsloven

§ 35. Dersom Fiskeridirektoratet innfører feil informasjon eller unnlater å innføre opplysninger pålagt gjennom § 5, kan staten ovenfor vedkommende som eventuelt har lidt et økonomisk tap bli erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsregler som ellers gjelder for staten.

Til § 6 Brønnøysundregistrenes tinglysingsoppgaver

og forestår registrering og tinglysing av blant annet overføringer og pantsettelser av akvakulturtillatelser. Fiskeridirektoratet har på den ene siden ansvar for den første innføringen av tillatelsen, mens Brønnøysundregistrene har ansvar for alt som skjer etter det i forhold til endringer av heftelses- og rettighetsforhold til eller i tillatelsen. Brønnøysundregistrene tar ikke del i den forvaltningsmessige delen av innføring av opplysninger i Akvakulturregisteret.

Brønnøysundregistrenes tinglysingsoppgaver går blant annet ut på å tinglyse overføring og pantsettelse av tillatelsen og å kontrollere rettshavernes identitet. Kontrollen er begrenset til kontroll av fødsels- eller organisasjonsnummer. Videre skal de føre dagbok over de dokumenter som kommer inn til tinglysing og anmerke dokumentene i Akvakulturregisteret, jfr. § 10. Brønnøysundregistrene skal også gi attest på dokumenter som tinglyses og slettes.

Til § 7 Statens legalpanterett

Bestemmelsen henviser til akvakulturloven § 20 fjerde ledd hvor det bestemmes at staten har panterett foran alle andre heftelser i tillatelsen for visse krav etter akvakulturloven. Statens legalpanterett omfatter tvangsmulkt etter akvakulturloven

§ 28, krav på dekning av utgifter etter akvakulturloven § 29 og overtredelsesgebyr etter akvakulturloven § 30. Forskriftens § 7 begrenser med hjemmel i akvakulturloven § 20 femte ledd statens panterett til kun å omfatte krav på opptil 5 millioner kroner. Eventuelle krav over 5 millioner kroner har staten således ingen panterett for, og beløp må søkes dekket som en tradisjonell usikret fordring.

Statens krav etter de ovennevnte bestemmelser legges sammen ved beregning av størrelsen på pantekravet. Beløp under 1 million kroner vil ikke fremgå av registeret, jfr. forskriftens § 4 bokstav e og dets merknader. Førsteprioriteten til statens panterett er uberørt av at beløp under 1 million kroner ikke blir innført i registeret da akvakulturloven § 20 fjerde ledd bestemmer at statens panterett går foran alle andre heftelser i tillatelsen. Statens panterett får rettsvern i kraft av loven og skal derfor ikke tinglyses. Det er Fiskeridirektoratet som innfører statens pantekrav med tilhørende beløp i registeret jf. § 4 bokstav e.

Til § 8 Hva panteretten omfatter

§ 8 angir både positivt og negativt hva panteretten i en akvakulturtillatelse omfatter. Akvakulturtillatelsen pantsettes som tingsinnbegrepspant da den etter bestemmelsen skal pantsettes i sin helhet, slik den til enhver tid er. Akvakulturtillatelsen består blant annet av flere tillatelser (for eksempel tillatelse til produksjon og til å drive på en spesiell lokalitet), ulike vilkår og komponenter. Det er akvakulturtillatelsen i sin helhet slik den er til enhver tid som er gjenstand for pantsettelse. Da de individuelle komponentene i akvakulturtillatelsen vil kunne variere fra tid til annen, vil kravet til individualisering av pantet, i motsetning til kravet til individualisering av pantekravet jfr. lov 2. august 1980 nr. 2 om pant (panteloven) § 1-4, kun gjelde fullt ut ved stiftelsen av panteretten og ved en eventuell realisasjon av pantet.

Annen setning i § 8 angir hva som ikke omfattes av panteretten i akvakulturtillatelser. Det er pant i gjenstander som kan pantsettes etter angitte regler i panteloven, for eksempel pant i merder eller annet lignende utstyr jfr. panteloven § 3-9 (2) bokstav b. Det er akvakulturtillatelsen som sådan som kan pantsettes etter denne forskrift, og ikke fisk, driftsutstyr og annet løsøre. Ved pantsettelse av det nevnte må henholdsvis reglene i panteloven komme til anvendelse, jfr. panteloven § 1-2 (2) og (3).

Til § 9 Tinglysing

Forskriften § 9 beskriver hvilke former for rettslige disposisjoner som tinglyses i Akvakulturregisteret. Selv om det står i forskriften at dokumentet tinglyses, er det i realiteten de rettsstiftelser som dokumentet gir utrykk for som tinglyses. Rettsstiftelsen må være knyttet til et dokument for å kunne tinglyses.

Å stifte en rett er det samme som å etablere en ny rett. Det kan for eksempel være snakk om å etablere en panterett i en allerede eksisterende tillatelse. Begrepet å  forandre i § 9 er anvendelig der den rettslige disposisjoner går ut på å endre en rettighet/ heftelse til eller i tillatelsen. En forandring etter § 9 kan for eksempel være at innehaver av en tillatelse endrer navn eller adresse. Å overdra betyr at en rettighet går over fra en rettighetshaver til en annen rettighetshaver. Selve overdragelsen kan skje gjennom salg, arv mv. Overdragelsen etter § 9 kan både være frivillig og tvungen.

Begrepet å behefte i § 9 henviser seg til tilfeller når en rettighet vedrørende en tillatelse tilkommer en annen enn innehaveren, og derfor representerer en innskrenkning av innehavers rettslige disposisjonsadgang. Den vanligste formen for heftelser vil her være panterettigheter i tillatelsen. Til slutt skal dokumenter som går ut på å oppheve en rett registreres. Det er for eksempel aktuelt der en fordring blir innfridd og den tilhørende panterett blir, gjennom tinglysing, nedkvittert og slettet.

Flere av begrepene i § 9 kan brukes om hverandre og anvendes på en og samme handling. Det avgjørende er at tilfellet faller inn under minst ett av utrykkene i § 9.

Bestemmelsens andre ledd gir adgang for innehaver av tillatelse til å tinglyse avtaler om at det kreves samtykke fra andre rettighetshavere for overføring av tillatelsen. Dette innebærer at en slik avtale om samtykke får rettsvern ved tinglysing i registeret. Dette kan for eksempel være aktuelt mellom panthaver og innehaver ettersom panthaver kan ha interesse av hvem panteretten hviler på.

Til § 10 Generelt om fremgangsmåten

Dagbokføringen etter § 10 er journalføring av rettsstiftelser som begjæres tinglyst. Dagbokføring skjer ved at alle innkomne dokumenter filmes og lagres elektronisk.

I det følgende vil noen hovedpunkter fra tinglysingslovens kapittel 2 og tinglysningsforskriften, som gjelder tilsvarende så langt det passer for akvakulturtillatelser, angis.

I henhold til tinglysingsloven § 7, jfr. tinglysingsforskriften § 11 skal dokument som kreves tinglyst føres inn i dagboken for den dag det kommer inn og anses dagbokført denne dag. Dokument som kommer inn senere enn kl. 14.00 dagbokføres påfølgende kontordag. Et grunnprinsipp i tinglysing er at et dokument gis prioritet på den dag det kom inn, jfr. tinglysingsloven § 7, jfr. tinglysingsforskriften § 11. Rekkefølgen eller prioriteten mellom panthaverne har særlig betydning ved en eventuell realisasjon av tillatelsen. Panthaver med best mulig prioritet er nærmest til å få dekket sin fordring gjennom realisasjon av pantet. I tillegg kan prioritetsrekkefølgen ha praktisk betydning før en eventuell avtaleinngåelse om pant. Prioritetsrekkefølgen kan for eksempel ha betydning i en forhandlingssituasjon der innehaver ønsker å ta opp et lån mot pant i tillatelsen. Får lånegiver (panthaver) en god prioritet, kan lånetaker (innehaver) kreve gunstigere lånevilkår. Omvendt vil situasjonen være der panthaver får en lavere prioritet, og dermed en mindre sikker særrett i tillatelsen.

Utgangspunktet er at den som først tinglyser sin panterett får den beste prioriteringen. Gjennom tinglysing får panteretten rettsvern mot senere stiftede panterettigheter i tillatelsen. Panthaverne kan avtale seg i mellom å fravike den tinglyste prioritetsrekkefølgen. For at en slik avtale skal stå seg overfor senere rettsstiftelser må den i likhet med den opprinnelige avtalen, tinglyses i Akvakulturregisteret. Fordi det ofte er vanskelig å tolke prioritetsvikelser, må panthaver selv tolke prioritetsvikelsene som vil være angitt i registeret. Registerfører skal ikke konkret ta stilling til prioriteten mellom pantsettelsene. Rettighetshavere og andre med interesse i saken må selv vurdere det underliggende rettsforhold. Ved prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser oppgis hvilket dagboknummer det vikes prioritet for. Ved forhåndsvikelser oppgis panthavers navn og pantekravets størrelse. For at panthaver skal få oversikt over hvilke pantheftelser som er i tillatelsen og dermed kunne tolke prioritetsvikelsene, skal det gis opplysning om alle panteheftelser som er registrert samme dag eller tidligere. Ulovfestete regler om opplåning og opptrinn gjelder tilsvarende for pant i akvakulturtillatelser.

Dokumenter som ikke oppfyller vilkårene for tinglysing skal nektes tinglyst. Den som har forlangt et dokument tinglyst, skal gjøres oppmerksom på nektelsen og grunnen til den, jfr. tinglysingsloven §§ 7 og 9. Dokument som åpenbart ikke kan tinglyses, kan returneres uten dagbokføring. Vedkommende skal da bli informert om hvorfor dokumentet ikke ble dagbokført og tinglyst. Et dokument kan nektes tinglyst når det er så utydelig eller uklart at det er tvilsomt hvordan det skal føres inn i Akvakulturregisteret, jfr. tinglysingsloven § 8, jfr. tinglysingsforskriften § 4.

Til § 10 andre ledd kan det bemerkes at dersom vilkårene for tinglysing foreligger skal dokumentet anmerkes i Akvakulturregisteret innen 2 uker etter dagbokføringsdato, jfr. tinglysingsloven § 7 fjerde ledd. Hver innføring i registeret gis løpende nummer for kalenderåret. Nummeret påføres dokumentet sammen med innkomstdatoen. Registreringsnummer og dato blir anmerket i Akvakulturregisteret. For panteheftelser skal kreditor og beløp angis. Prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser skal anmerkes med hvilket dagboknummer det vikes for. Forhåndsvikelser etter forskriftens § 2 tredje ledd skal anmerkes med panthavers navn og pantets størrelse.

Av bestemmelsens siste ledd fremgår det at dokument skal attesteres etter tinglysing. Betydning av at det gis attest av tinglysingen er at dokumentet anses endelig anmerket i registeret. Det er registerfører som foretar attesteringen på dokumentet og det skjer ved bruk av faksimilestempel.

Til § 11 Blankett

Bestemmelsen fastsetter at registrering og tinglysing må være skrevet på godkjent blankett fastsatt av Akvakulturregisteret for å bli registrert og tinglyst. Det er Brønnøysundregistrene som utformer blankettene. Blankettene er utformet for å ivareta både registerførers behov for opplysninger ved tinglysing og i forhold bestemmelsene om hva som skal fremgå av registeret, jfr. for eksempel forskriftens § 4.

Blankettene kan lastes ned fra Akvakulturregisterets hjemmeside eller fås tilsendt per post.

Til § 12 Registerhjemmel

Utgangspunktet er at det er den som Akvakulturregisteret utpeker som hjemmelshaver som har registerhjemmel. Det er innehaver av tillatelsen som har registerhjemmel, og er således hjemmelshaver. I tillegg kan vedkommende som godtgjør at han er hjemmelshaver ha registerhjemmel etter forskriftens § 11. Situasjonen kan for eksempel være at vedkommende har arvet en tillatelse. Tillatelsen er da ikke tinglyst på den nye innehaver og han må godtgjøre at han er hjemmelshaver.

Den som er registrert som innehaver i Akvakulturregisteret eller den som har fått samtykke fra hjemmelshaver, er legitimert til å tinglyse og registrere en tillatelse eller en rettighet i en tillatelse i Akvakulturregisteret. Det er av vesentlig betydning for Akvakulturregisterets troverdighet at vedkommende som vil registrere en tillatelse faktisk er rette innehaver av tillatelsen.

Til § 13 Underskrift

Kravet til bekreftet underskrift etter tinglysingsloven § 17, jfr. tinglysingsforskriften

§ 3 kommer ikke til anvendelse ved tinglysing av akvakulturtillatelser i Akvakulturregisteret. Krav til underskrift fra partene vil være tilstrekkelig til at man kan stole på at de opplysninger som er gitt i registeret er korrekte og kan legges tilgrunn.

For å identifisere registrert person, herunder innehaver og rettighetshaver, må vedkommende stå registrert med organisasjonsnummer eller fødselsnummer, jfr. § 4 bokstav b. Ved tinglysing av overføring av tillatelser skal også den nye hjemmelshavers fødsels- og eller organisasjonsnummer opplyses og dokumenteres. Det stilles ikke krav til dokumentasjon av fødsels- eller organisasjonsnummer. Kontrollen foretas ved oppslag i folkeregisteret og enhetsregisteret/foretaksregisteret.

Til § 14 Tinglysingssperrer

§ 14 første ledd fastsetter at det kun kan innføres og registreres en innehaver per tillatelse.

Panteloven § 1-11 (1) fastsetter at avhender og eksisterende panthaver kan inngå avtale om avhendelse av pantet. Forskriftens § 14 andre ledd åpner for at registeret sperrer for overføring der det er tinglyst en avtale at det kreves samtykke fra en rettighetshaver for å overføre akvakulturtillatelsen, og et slikt samtykke ikke foreligger. Både å tinglyse avtale om samtykke og bruk av tinglysingssperren er frivillig. For eksempel for en panthaver vil tinglysingssperren sørge for at pantet ikke blir overført uten samtykke slik at det er en sikker måte å sørge for at innehaver ikke handler i strid med avtalen.

Tredje ledd fastsetter at dersom det på tillatelsens blad er innført forhåndsvarsel om tilbaketrekking, kan overføring av tillatelsen ikke skje. Det betyr i praksis at registerfører nekter overføring dersom et slikt forhåndsvarsel skulle foreligge. Akvakulturloven § 9 åpner for tilbaketrekking av akvakulturtillatelse dersom vilkår fastsatt i bestemmelsen er oppfylt.

Tinglysingssperren er lagt inn for at myndighetene skal kunne trekke tilbake en tillatelse dersom vilkårene for tilbaketrekking foreligger. Bakgrunnen for dette er at det ikke anses som formålstjenlig at det stiftes nye rettigheter til eller i tillatelsen i situasjoner der staten tar sikte på å trekke tillatelsen tilbake. Det presiseres også i Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) om lov om akvakultur på s. 36 at myndighetenes styringsmuligheter ikke begrenses av innføring av adgang til overføring av tillatelsen, herunder myndighetenes mulighet til å trekke tilbake tillatelsen. Det presiseres at innehaver ikke har eiendomsretten til tillatelsen, men kun en rettighet til å drive akvakultur underlagt vilkår fastsatt av myndighetene.

Bestemmelsens fjerde ledd er gitt med hjemmel i akvakulturlovens § 19 fjerde ledd, som fastsetter at departementet kan gi nærmere bestemmelser om overføring av akvakulturtillatelser. Det fremgår av forskriften § 14 fjerde ledd at tillatelser med registreringsnummer N-TF-11 og N-TF-12 kan overføres dersom det foreligger skriftlig godkjenning fra Fiskeridirektoratet. Tillatelsene er underlagt spesielle vilkår da de er tildelt for å styrke det lulesamiske bosettingen i Musken i Tysfjord. Godkjenning fra Fiskeridirektoratet er således begrunnet i at de spesielle vilkårene blir overholdt ved en eventuell overføring av tillatelsene.

Til § 15 Forholdet til offentligrettslige vilkår i akvakulturtillatelsen

Bestemmelsen er en gjentakelse av akvakulturlovens §§ 19 og 20 som presiserer at overføring og pant er uten betydning for adgangen til utøvelse av offentlig myndighet etter akvakulturloven. Det er også grunn til å presisere at de som etablerer en privatrettslig rettighet i tillatelsen ikke er å anse som en part i saker vedrørende akvakulturtillatelsen etter loven.

Andre ledd presiserer at vilkårene som gjelder for tildeling av tillatelsen også gjelder ved overføring til ny innehaver av tillatelsen. Eksempelvis vil dette gjelde FoU tillatelser som, når det for eksempel er bestemt at for denne skal innehas av en høyskole, bare kan overføres til en annen høyskole dersom de øvrige vilkår knyttet til tildeling for øvrig er oppfylt. Tilsvarende må også alle driftsvilkår være oppfylt på ethvert tidspunkt uavhengig av hvem som er innehaver av tillatelsen.

Til § 16 Søk i Akvakulturregisteret

Bestemmelsen fastsetter hvilke søkekriterier som kan benyttes i Akvakulturregisteret. Bestemmelsen er ikke uttømmende, jfr. blant annet, for å eventuelt å senere åpne for andre søkekriterier enn det som fremgår av bestemmelsen. Enkelte navngitte personer, selskaper samt namsmyndighetene kan også benytte personnavn som søkekriterium.

Andre ledd åpner for at kredittopplysningsforetak som har konsesjon for sin virksomhet kan abonnere på periodiske utskrifter i elektronisk form.

Til § 17 Offentlighet og avgivelse av opplysninger

Akvakulturregisteret er offentlig i den forstand at allmennheten har tilgang til registeret. Akvakulturregisteret vil være tilgjengelig gjennom Internett eller lignende elektronisk medium.

Enhver kan bestille en bekreftet/attestert kopi av en fullstendig tinglysningsutskrift vedrørende en eller flere tillatelser. Det er ikke et vilkår at man har noen legitim tilknytning til tillatelsen, hvem som helst kan kreve en slik utskrift. Det er registerfører som avgir opplysningen selv om deler av opplysningen vil være innført i registeret av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet avgir ikke attesterte kopier, det er kun registerfører som gjør. Selv om registerfører gjennom attestering bekrefter at opplysningene er korrekte, vil Fiskeridirektoratet likevel være ansvarlig for egne opplysninger innført i Akvakulturregisteret, jfr. § 4 bokstav a, b og e. Ved avgivelse av bekreftet kopi fra registerfører skjer det ikke en ny kontroll av opplysningenes gyldighet.

Fiskeridirektoratet har ikke systematisert informasjonen på annen måte enn det som fremgår av registeret. Ytterligere informasjon om det som står i forvaltningsdelen av registeret utgis således i utgangspunktet ikke av Fiskeridirektoratet.

Den bekreftede kopien kan begrenses til å bare omfatte konkrete opplysninger om for eksempel vedtak knyttet til tillatelsen etter § 4 bokstav e.

Enhver kan kreve pantattest som er en mer begrenset utskrift og omfatter de heftelser som er nevnt i tinglysingsloven § 11 tredje ledd.

Den historiske databasen er i utgangspunktet ikke offentlig tilgjengelig, jfr. tredje ledd. I tillegg til at registerfører og Fiskeridirektoratet har tilgang til den historiske databasen, gjøres det unntak for enkelte offentlige myndigheter samt den dokumentet gjelder for.

Til § 18 Arkivering

Bestemmelsen fastsetter at det tinglyste dokumentet skal arkiveres. Dokumentet skal arkiveres på den måten som finnes mest hensiktsmessig. Mikrofilming av det tinglyste dokument er for eksempel et alternativ. Begrunnelsen for å ikke angi en bestemt arkiveringsmetode, er at det kan endre seg over tid hva som er den mest hensiktsmessige formen for arkivering av tinglyste dokumenter.

Til § 19 Opphør av akvakulturtillatelse

Bestemmelsen fastsetter at rettigheter til eller i akvakulturtillatelsen bortfaller ved opphør av tillatelsen. Det er for eksempel der tillatelsen er trukket tilbake etter akvakulturloven § 9, tidsbegrenset tillatelse, opphør av virksomheten etc. Bortfall av rettigheter til eller i tillatelsen gjelder både for innehaver av tillatelsen og andre rettighetshavere, herunder panthaver. Innehaver mister sin tillatelse til å drive akvakultur, mens panthaver mister sin rett panterett slik at kreditors (tidligere panthaver) krav på innehaver blir redusert til en usikret fordring. Ved opphør av tillatelsen slettes tillatelsen fra Akvakulturregisteret.

Panthaver blir ikke varslet ved opphør av tillatelse, men dette vurderes innført i løpet av 2006.

Til § 20 Historisk database mv.

Etter § 20 skal det opprettes en særskilt database (den historiske database). Den historiske databasen ligger hos Brønnøysundregistrene, og ikke hos Fiskeridirektoratet. Den historiske database i utgangspunktet ikke offentlig tilgjengelig, jfr. forskriftens § 17 tredje ledd og tilhørende merknader.

Gjennom slettelse av dokumenter vil dokumentet bli fjernet fra Akvakulturregisteret. De slettede dokumentene fra Akvakulturregisteret skal etter slettelse overføres til den historiske databasen. Reglene om slettelse i tinglysingsloven og tinglysingsforskriften får tilsvarende anvendelse på slettelse av tinglyste dokumenter i Akvakulturregisteret. Det betyr blant annet at det er registerfører, og ikke Fiskeridirektoratet, som foretar slettingen.

Bestemmelsens andre ledd presiserer at tidligere tinglyste hjemmelsoverføringer slettes og overføres til den historiske database slik at det kun er opplysninger om den siste hjemmelsoverføringen er tilgjengelig.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal også forhåndsvarsel og vedtak etter § 4 bokstav e fjernes og slettes når saken er endelig avgjort av forvaltningen. Saken er endelig avgjort av forvaltningen når klagefristen er utløpt eller når klagen endelig er avgjort etter forvaltningsrettslige regler. Inntil det tidspunkt vil tillatelsen ikke slettes fra registeret, men det vil i tråd med forskriftens § 4 bokstav e være anmerket at det foreligger forhåndsvarsel om tilbaketrekking eller andre vedtak som etter § 4 bokstav e skal innføres i registeret.

Det er Fiskeridirektoratet som avgjør om tillatelsen skal slettes og foretar sletting når slettingen skjer med grunnlag i myndighetsutøvelse etter akvakulturloven.

Til § 21 Gebyr

§ 21 fastsetter at det skal betales kroner 1450 for angitte tingslysingstjenester ved Akvakulturregisteret. Gebyret skal betales for hver enkelt registrering og tinglysing. Gebyret er flatt, og det går uavkortet til driften av Akvakulturregisteret.

Bestemmelsens andre ledd fastsetter at det skal betales kroner 150 for angitt informasjon fra Akvakulturregisteret. Det skal betales kroner 150 for hvert produkt som avgis.

Av bestemmelsens tredje ledd er det angitt enkelte unntak for hvilke tjenester det ikke skal betales gebyr for.

Til § 22 Ikrafttredelse